Kunnskap, vennskap og fellesskap

PEF Norge

Hva er atopisk eksem?

Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom med et svært varierende sykdomsforløp. Forekomsten er størst blant barn, og cirka 15-20 % opplever å ha hatt atopisk eksem i varierende grad gjennom oppveksten.

Mange «vokser av seg» sykdommen når de blir voksne. Cirka 1-2 % fortsetter å være plaget av atopisk eksem, mens andre får sykdommen først i voksen alder. Forekomsten av atopisk eksem har økt de siste årene. Atopisk eksem kan gi mye smerter og ubehag.

Mange opplever at eksemet påvirker livskvalitet, skolegang, yrkesliv og mental helse. Det finnes i dag flere behandlingsformer som har god effekt, og man kan også gjøre mye med forebyggende tiltak.

Årsak

Den underliggende årsaken til atopisk eksem er sammensatt og fortsatt ikke helt kartlagt. Man vet likevel at både arvelige og miljømessige faktorer er viktige med hensyn til utvikling av sykdommen. Vi vet også mye om mekanismene som driver den.

En viktig del av huden er den såkalte hudbarrieren, som skal beskytte huden mot omgivelsene, bl.a. irriterende stoffer. Hos de som har atopisk eksem er denne barrierefunksjonen svekket. Atopisk hud slipper ut mer fuktighet enn frisk hud, slik at huden blir tørr. Cirka en tredjedel av de som har atopisk eksem, har en arvelig mutasjon i et gen som styrer produksjonen av det fuktighetsbevarende proteinet filaggrin i huden.

Svikten i hudbarrieren fører til at bakterier og andre irriterende stoffer trenger ned i huden og aktiverer det lokale immunforsvaret, slik at huden blir rød og betent. Eksemet klør mye og mange klorer da opp huden, som ytterligere svekker hudbarrieren. På denne måten forsterkes eksemet.

Pasienter med atopisk eksem har også en forstyrret funksjon i immunforsvaret, hvor noe som kalles T-celler spiller en viktig rolle. Disse cellene identifiserer hvilke stoffer som er fremmede og som må bekjempes av immunforsvaret. Ved atopisk eksem er samspillet mellom T-cellene og immunforsvaret ute av balanse. Dermed aktiveres forsvaret i tide og utide.

I stedet for å angripe reelle infeksjoner og giftstoffer reagerer immunforsvaret på helt vanlige stoffer, for eksempel mugg, pollen eller nøtter. Varme, kulde, stress og grove tekstiler kan også aktivere eksemet. Hva pasienten reagerer på varierer fra person til person.

Atopisk eksem illustrasjon: Istockphoto

Symtomer

Sykdommen begynner ofte som tørre flekker på huden. Disse utvikler seg så til rødt og kløende eksem, noen ganger med væskende blemmer.

Atopisk eksem kan variere fra person til person. Noen kan ha mer eksem flere steder på kroppen enn andre, og eksemutbruddene kan komme oftere. Felles for mange atopikere er imidlertid at huden ofte er tørr og at den klør.

Når eksemet blusser opp kan utslettet bli akutt, slik at huden blir betent, rød og væskende. Kløen er for mange ubehagelig og smertefull, og det kan være vanskelig å ikke klø seg. Når huden blir klort opp kan den bli ytterligere skadet, slik at bakterier lett kan formeres og man får en bakterieinfeksjon. Denne infeksjonen kan igjen smitte over på andre steder på kroppen hvor eksemet er aktivt.

Eksemet kan oppstå på forskjellige stadier i livet og på forskjellige steder på kroppen.

De fleste får sykdommen i spedbarnsalder, før 6 måneders alder. Da vises eksemet i hovedsak i ansiktet og i hodebunnen, armene og bena, men også andre hudområder kan være påvirket. Utslettet består ofte av røde nupper, som kan bli væskende, slik at huden blir sår og sprekker opp.

Småbarn har ofte utslett på innsiden av ledd, spesielt i knehasene, i bøyefuren ved albuen, rundt håndledd og ankler, på halsen og på hodet. Håndeksem er også vanlig. Huden blir tørr, fortykket og med kloremerker. Mange barn blir kvitt eksemet i 6-7 årsalderen.

Ungdom og voksne får ofte utslett i ansiktet, på halsen og på hendene. Utslett på hele kroppen forekommer også. Denne gruppen er preget av et kronisk eksem der huden ofte er veldig tørr og fortykket.

Diagnose og utredning

Som regel kan legen stille diagnosen atopisk eksem på grunnlag av utslettets utseende. Hvor på kroppen eksemet viser seg, og i hvilket omfang spiller også inn i diagnostikken. Legen vil også ønske å vite om barnet eller barnets foreldre eller søsken har noen allergiske lidelser, høysnue eller astma.

Internasjonale diagnosekriterier
Påvist kløende hud, inkludert foreldres rapportering om at barnet gnir eller klør seg, og i tillegg tre eller flere av følgende kriterier:

  • Dermatitt (eksem) på typiske steder: albubøyer, knehaser, foran på anklene, rundt øynene, nakken (barn under 18 måneder: kinn og/eller utside av ekstremiteter). Vær oppmerksom på at antatt typiske steder kan variere mellom befolkningsgrupper.
  • Tilstedeværelse av generell tørrhet i huden innenfor siste år.

Utløsende faktorer
Dersom det er mistanke om at bestemte ting utløser eller forverrer plagene, er det viktig å informere legen om dette. Det kan dreie seg om husstøv, husdyr, pollen, matvarer, kulde og en rekke andre forhold. Legen vil hjelpe til å sortere hva som er naturlige svingninger i atopisk eksem, og hva som er viktig å unngå, eller hvordan redusere eksponeringen.

Allergi som utløsende faktor bør vurderes ved moderat til alvorlig eksem, eller der sykehistorie gir indikasjon. Det er særdeles viktig at man utreder en mulig allergi hos lege før man tar bort matvarer fra kosten.

Differensialdiagnoser
Tilstander som kan likne på atopisk eksem er bl.a. kontakteksem, seboreisk eksem og reaksjoner på medikamenter. For barn er det også viktig å vurdere psoriasis, skabb, Wiskott-Aldrich syndrom, Hyperimmunoglobulin E syndrom, ernæringsforstyrrelser, Akrodermatitis enteropathica og Netherton syndrom.

Behandling

Det finnes flere gode behandlingsalternativer for atopisk eksem, og det er viktig å starte behandling tidlig. Med en god behandlingsplan og forebyggende tiltak kan mange med atopisk eksem leve et godt liv med sin sykdom.

Medisinsk behandling
Når eksemet blusser opp er det viktig å behandle raskt for å få det under kontroll. Det finnes flere reseptbelagte preparater som kan ha effekt, alt etter hva lege, pasient og foresatte finner ut i felleskap.

Kortison
Salver og kremer med kortison er en svært vanlig behandling av utslett hos personer med atopisk eksem. Styrken på kortisonet varierer og tilpasses alder, hudområde og alvorlighetsgraden av eksemet. Kortison hemmer betennelsen i huden, trekker blodkarene sammen, minsker rødhet og reduserer kløen. Når kortison brukes riktig slik legen har forskrevet gir det lite bivirkninger.

Immunmodulerende lokalbehandling
Immunmodulerende kremer og salver kan også dempe betennelsen i huden, men virker på en annen måte enn kortison. De kan brukes på sårbare hudområder hvor kortison er for «sterkt», og av pasienter som har et aktivt eksem som krever langvarig behandling. Preparatene kan også bidra til å forhindre et utbrudd hvis behandlingen starter ved første symptom.

Forebyggende behandling
En atopiker bør smøre seg med fuktighetskrem 1-2 ganger daglig. Etter bad eller dusj bør huden også smøres. Det finnes kremer på apoteket med dokumentert effekt som hjelper den tørre huden å holde på fuktigheten. Noen av disse kremene virker styrkende på hudbarrieren, og det finnes undersøkelser som viser at enkelte kan forlenge tiden til eksemet blusser opp igjen, samt at daglig bruk av fuktighetskrem medfører mindre behov for kortisonkremer og -salver.

Enkelte effektive fuktighetsbevarende kremer inneholder stoffet karbamid. Disse kremene kan noen ganger svi ved påføring, spesielt om huden er veldig sår. De egner seg av den grunn ikke så godt til små barn.

Apoteket og legen kan gi gode råd om hvilke kremer som passer til hver enkelt pasient. Mange opplever at de må prøve seg frem før de finner en krem som passer for seg.

Kremer med dokumentert barrierestyrkende og forebyggende effekt på eksem
Flere fuktighetskremer har vist god effekt hos pasienter med atopisk eksem. I Norge er fuktighetskremen Canoderm® klassifisert som et legemiddel, og den er i dag den eneste fuktighetsbevarende kremen som er medisinsk godkjent til behandling av tørr hud av ulike årsaker, samt til forebygging av tilbakefall av atopisk eksem. Canoderm® inneholder en kombinasjon av fuktighetsbindende og mykgjørende ingredienser som smører tørr hud og forsterker hudbarrieren. Risikoen for nye eksemutbrudd blir dermed mindre.

Oljebad
Regelmessig oljebad med badeolje kjøpt på apotek forhindrer tørr hud og styrker hudbarrieren.

Behandling av eksem med infeksjon
Man finner ofte bakterier på eksemflekker. Først når det blir vanskelig å behandle eksemet pga. bakteriene skal disse behandles. Ofte er det nok med lokal behandling, som kan være i form av kremer, pensling (krystallfiolett), omslag (Kaliumpermanganat eller Alsol) eller bad (kaliumpermanganat bad). I sjeldne ganger vil man ha behov for antibiotika (tabletter eller mikstur).

Kløedempende behandling
Kløe er en uttalt plage hos pasienter med atopisk eksem, spesielt nattestid. Kløe fører til kloring som igjen gir «kløe-klore»-sirkelen. Ukompliserte tilfeller med kløe og kloring behandles ved avkjøling av huden, kjølig soverom, korte negler, heldekkende pysj. Ved uttalt kløe og kloring er behandling med våtbandasjer meget viktig. Dette er en enkel behandling som gir gode resultater.

Hvis man fortsatt har problemer med kløe og kloring, kan det hos noen være aktuelt å forsøke de «gamle» allergimedisinene som fører til søvnighet og som medfører at man ikke klorer seg om natten.

Systemisk behandling
Systemiske legemidler påvirker de bakenforliggende medisinske prosessene som forårsaker eksemet og kan bremse utviklingen av sykdommen. De blir vanligvis bare brukt av pasienter med moderat til alvorlig atopisk eksem, eller av pasienter som ikke responderer på eller ikke er egnet for konvensjonell lokalbehandling eller lysbehandling.

Legemidlene i denne kategorien har forskjellige virkestoffer og virkemåter. De vanligste som brukes er cyclosporin, azathioprin eller methotrexate.

Biologiske legemidler er den nyeste formen for systemisk behandling og brukes ved flere andre kroniske hudsykdommer, som psoriasis. Disse legemidlene blokkerer spesifikke celler og proteiner i immunsystemet. Biologisk behandling ved atopisk eksem er under utprøving og har vist lovende resultater.

Lysterapi
Sollys inneholder bl.a. ultrafiolett lys type A (UVA) og type B (UVB).  UVA/UVB fører til at huden fortykkes og immunforsvaret dempes. Fortykningen av huden gjør at hudbarrieren styrkes og blir mer motstandsdyktig mot ytre påvirkning. Overaktiviteten i immunforsvaret som sees hos pasienter med atopisk eksem, reduseres ved lysbehandling. Lysbehandling kan gis lokalt på for eksempel hender og føtter, eller som helkroppsbehandling.

Smalspektret UVB
Pasienter med kronisk moderat atopisk eksem har ofte god effekt av lysbehandling med TL01 (smalspektret UVB rundt 311) eller UVA/UVB i kombinasjon med kortisonkremer og salver. Behandlingen utføres ved alle hudavdelinger og hos privatpraktiserende hudleger.

Ved utbredt eksem foregår behandlingen i lyskabinett. Ved begrenset eksem som i skritt, hender, føtter eller hodebunn finnes det egne lokalbehandlingsapparater.

Første lysbehandling begynner på lav lysstyrke. Dosen øker gradvis for hver behandling. Pasienten må gå til lysbehandling 2 til 3 ganger i uken over en 6 til 8 ukers periode. Effekten ser man vanligvis først etter 10 behandlinger. Etter rundt 20 behandlinger er det vanlig med oppfølgingskontroll hos lege.

Grensestråler (Bucky-behandling)
Grensestråler er røntgenstråler som trenger få millimeter inn i huden. Hvis eksemet er vanskelig å behandle i avgrensede områder, kan man behandle med grensestråler. Ved eksem på hender og kropp er det vanlig med 4-6 behandlinger med 3-4 grey med 1 ukes intervaller (maksimal livstidsdose er 100 grey).

Prognose

 

Eksemet debuterer som regel i spedbarnsalderen. Atopisk eksem kan unntaksvis debutere hos større barn og voksne. Eksemet vises ofte på forskjellige steder på kroppen ut fra alderen.

  • ca 50 % har fått normalisert huden allerede ved skolestart.
  • ca 70 % er symptomfrie ved puberteten.
  • ca 30 % er varig plaget.
  • Opptil 25 % av de som har hatt atopisk eksem som barn får håndeksem som voksne.

Har man hatt atopisk eksem er man mer utsatt enn andre for senere å utvikle eksem, astma og høysnue (allergisk rhinitt). Man vil også beholde en tørr, atopisk hudtype. Det innebærer at man resten av livet må belage seg på å pleie huden skikkelig.

Illustrasjon: Istockphoto

Psoriasis- og eksemforbundet Postboks 6547 Etterstad, 0606 Oslo | Besøksadresse: Grenseveien 99, 0663 Oslo | post@pef-ung.no
Vi har telefontid alle hverdager kl. 09.00-15.00, tlf. nr: 23 37 62 40
Instagram