Økt potensiale for bedre ressursutnyttelse i NAV

09.03.2012

Det er et betydelig potensiale for høyere produktivitet i NAVs forvaltning av ytelser til brukerne, fastslår Riksrevisjonen i ny rapport.

- Økt effektivitet og mer målrettet bruk av ressursene er nødvendig for å bedre tjenestene til NAVs brukere og innfri Stortingets forventninger, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. 6. mars overleverte Riksrevisjonen rapporten "Riksrevisjonens undersøkelse om effektiv ressursutnyttelse i NAV" Dokument 3:10 (2011-2012) til Stortinget.

NAV har fra 2007 til 2010 fått tilført økte ressurser til ytelsesforvaltning, men verken antallet ubehandlede saker eller saksbehandlingstiden er redusert i samme periode. Sett i forhold til innbyggertall er det stor variasjon i bemanningen ved forvaltningsenhetene i fylkene. Ansatte ved NAV-kontor og forvaltningsenheter bruker kun 60 prosent av sin samlede arbeidstid til faglig arbeid knyttet til ytelsene.

- Arbeidsdepartementet må sørge for at etaten fordeler og bruker ressursene på en effektiv måte, sier riksrevisoren.

Forbundsleder i Norsk Psoriasisforbund, Ragnar Akre-Aas sier NPF synes det er flott at Riksrevisjonen reagerer og tar opp disse kjennsgjerningene i rapporten. Resultatene innebærer et økt press for å oppnå bedre effektivitet og kvalitet, noe som igjen betyr at klientene får bedre service, påpeker Akre-Aas.

Betydelige produktivitetsforskjeller
Rapporten viser også at det er betydelige produktivitetsforskjeller mellom forvaltningsenhetene i fylkene. Det mest produktive fylket, Oppland, har nærmere 50 prosent større produksjon per årsverk enn fylket med lavest produktivitet, Finnmark. Nærmere 300 årsverk kunne vært frigjort hvis alle fylker var like produktive som de fem mest produktive fylkene.

De mest produktive fylkene har også de beste resultatene når det gjelder blant annet saksbehandlingstider og oppfølging av brukere.

- Det er ingen motsetning mellom høy produktivitet og god kvalitet, snarere tvert imot, sier Jørgen Kosmo.

Et økt antall klager
Kvaliteten i ytelsesforvaltningen er ikke blitt fulgt godt nok opp av direktoratet. Antallet klager fra brukerne har økt og en stor andel av avslagene blir omgjort.

- Den store andelen omgjøringer utgjør en risiko for brukernes rettsikkerhet, og vitner om variabel forvaltningspraksis i etaten. Dette samsvarer ikke med forventningene om bedring i kompetanse og saksbehandlingskvalitet over tid, sier Kosmo.

Riksrevisjonen mener at departementet og direktoratet i sin styring må sikre seg bedre informasjon om ressursutnyttelse og måloppnåelse. Videre bør en ny ressursfordelingsmodell ha som utgangspunkt at ressurser må omfordeles for å få til nødvendig bedring av den samlede måloppnåelsen.

Arbeidsdepartementet uttaler at Riksrevisjonens undersøkelse inneholder interessante funn og vil være med å danne et grunnlag for arbeidet med å forbedre ytelsesforvaltningen.

(Kilde: Pressemelding fra Riksrevisjonen 6. mars 2012).

Tilbake