I anledning Verdens Psoriasisdag 2013 har Dagbladet intervjuet PEF-ung Oslos leder Anette Nærby til temabilaget Din hud vedlagt Dagbladet i dag, den 29. oktober. Artikkelen om Anette finner du her, mens resten av temabilaget finnes på hudinformasjon.no.

Med blikket rettet fremover
Av: Pia Beate Pedersen
redaktionen@mediaplanet.com

Hun fikk diagnosen psoriasis da hun var to år gammel. Les Anette Nærby sin historie om styrken hun har fått takket være sykdommen sin.

I desember kommer boken Moments, hvor sju ungdommer forteller sine historier om livet med psoriasis og eksem. Anette Nærby er en av dem. Det ligger mange vonde episoder i historien som 19-åringen forsøker å glemme.
- Jeg slet mye tidligere fordi folk så sånn på meg. Jeg ble mye mobbet, spesielt på ungdomsskolen. Jeg fikk høre at jeg hadde søppel i håret, det ble skrevet på skapet mitt at jeg var full av ... i ... ja, nedentil. Jeg ble et offer, de stjal mobilen min, pengene mine, de ville at jeg skulle ha det så vondt.
De voksne var ikke så veldig mye bedre. - Læreren min sa at jeg hadde Corn Flakes-hud, og helsesøster visste ikke en gang hva psoriasis var. Da hun var ferdig på ungdomsskolen, valgte hun helse- og sosialfag på gymnaset. - Jeg valgte det fordi jeg trodde de ville være snillere der, og det var de.

Pappa og PEF
Psoriasis er en arvelig sykdom, og Anettes far har den også. Han har gitt mye styrke til Anette opp gjennom årene, og det var også han som førte henne inn i organisasjonsarbeid.

Både far og datter er aktive i PEF Norge (Psoriasis- og eksemforbundet), og organisasjonen har vært til uvurderlig hjelp.
- Jeg har bra perioder, men nå merker jeg at vinteren kommer. Det er mange som har det verre enn meg, og vi trenger støtte. Det kommer mange vonde og dumme tanker, så det er slitsomt psykisk også. Der har PEF hjulpet mange. Hennes far satt som leder i PEF Oslo og Anette ble medlem av PEF-ung i 1996. For fire år siden ble hun også hun leder, og i dag er hun med i landsstyret. - Jeg gjorde det fordi de trengte en leder den gangen, og jeg var veldig interessert. Jeg vil gjøre dette for å hjelpe andre barn og unge.

Ser det ikke som en lidelse
Anette retter blikket fremover og velger å fokusere på det positive.
- Jeg ser ikke på psoriasis som en lidelse, men som en del av meg selv. Jeg kommer aldri til å miste sykdommen, så jeg må lære meg å leve med den. Når jeg får spørsmål om jeg heller ville levd et vanlig liv, så svarer jeg at nei, jeg vil heller leve med psoriasis. Jeg har opplevd så mye, jeg er blitt sterk, jeg tåler kritikk så mye bedre nå. Man er jo veldig sårbar og jeg har hatt det tøft, men takket være miljøet rundt meg, familien og PEF har jeg lært å bli sterk.
Hun har vært på God Morgen Norge to ganger, hun har stått på stand og reist mye rundt i landet.
- Det er så morsomt, jeg har opplevd så utrolig mye. Jeg har vært på mange behandlingsturer til utlandet som har vært kjempefine. Jeg har fått masse venner, jeg lærer noe hele tiden og jeg kan bidra til å hjelpe andre.

Med blikket mot horisonten
Hun er ferdig med skolen, og nå jobber hun som kokk og servitør hos Jordbærpikene. Snart vil hun forhåpentligvis få oppfylt sitt høyeste ønske: Hun har kommet inn i Sjøforsvaret. Kommer hun seg gjennom legesjekken, dra hun til Madla i Stavanger i juli neste år.
Bloggeren Marie Brudevold har vært en stor inspirasjon for Anette. - Jeg har alltid hatt lyst til å komme inn i det militære. Man hører så mye om at folk med psoriasis ikke kommer inn, men jeg vet at Marie Brudevold har klart det, så da skal jeg også klare det. Det er en streng legesjekk jeg skal gjennom, så man vet aldri, men jeg skal klare det. Jeg klarer det.

Boka Moments lanseres i Oslo 6. desember.