Tirsdag 29. november inviterte Barne- og likestillingsdepartementet, ved barne- og likestillingsminister Solveig Horne, norske barne- og ungdomsorganisasjoner til kontaktkonferanse. Det er et årlig treffpunkt mellom ministeren og organisasjonene med mål om å vise hva vi som organisasjoner er opptatt av, samt hvor skoen trykker. Årets hovedtema var mangfold og integrering & samspill mellom barne- og ungdomsorganisasjoner, stat og kommune.

Hilsen fra ministeren

Minister Horne åpnet møtet med å gi honnør til barne- og ungdomsorganisasjoner og det viktige arbeidet vi gjør. Hun dro frem viktigheten av å se hverandre og å være trygge arenaer, steder uten vold og overgrep. Hun oppfordret organisasjonene til å være våkne, og å se både tillitsvalgte og deltakere. Det er viktig med gode og trygge rammer innad i organisasjonen for å forhindre at mulige overgrep eller ubehagelige situasjoner kan oppstå.  Hun nevnte sosiale media som viktige arenaer å være oppmerksomme på, og nevnte problemet med hatprat. Ministeren vet også at de strukturelle rammene har stor betydning for organisasjonene, og nevnte i den anledning at departementet den siste tiden har jobbet hardt med forenkling og samordning av støtteordningers språkbruk. I arbeidet har de benyttet seg av Kulturdepartementets (KUD) samling og samkjøring av definisjoner og begrepsbruk. Dette er et arbeid de jobber videre med.

Alle vil bli flere!

Tema mangfold og inkludering var et tema som engasjert salen. «Vi representerer 95 barne- og ungdomsorganisasjoner, mange av dem er her i dag» sa leder av LNU* Stian Seland, «det betyr en enorm spredning av interesser og arbeidsfelt, men det er en ting alle har til felles. Alle ønsker flere medlemmer!» På konferansen deltok alt fra Unge Funksjonshemmede og Voksne med medfødt hjertefeil til Ny Generasjon, Framfylkingen og PRESS. Det er tydelig at mange organisasjoner er opptatt av å være åpne og inkluderende. Ett tema som gikk igjen var behovet for økt tilskudd av frie midler. Som organisasjoner er vi avhengig av frie midler som kan brukes til å tilpasse arbeidet vi gjør som allerede er godt. Det vises til en gjennomgående avhengighet av prosjekttilskudd for å kunne drifte organisasjoner, og at inkludering burde være del av de vanlige aktivitetene, ikke et særskilt tiltak.

Integrering = inkludering

Når man snakket om mangfold og integrering settes fokus på ofte på kulturelle minoriteter og flyktninger. Slik var det også i denne samtalen frem til PEF-ung, ved organisasjonssekretær Maren Awici-Rasmussen, påpekte for forsamlingen at mangfold er mer enn hudfarge og kultur. Det er funksjonsnedsatte og kronisk syke og mange andre grupper som faller utenfor. De kan også føle på ensomheten og utenforskap. «Vi jobber med inkludering og normalisering hver dag,» sa hun. Mange ekskluderes fra barne- og ungdomsfrivillighet grunnet manglende tilrettelegging. Ikke alle kan sove på liggeunderlag i en gymsal, og ikke alle forstå byråkratisk språk. Å gjøre språk tilgjengelig handler ikke kun om å få informasjonen på andre språk. Informasjonen må være forståelig og tilrettelagt for personer med eksempel dysleksi. Daglig leder Norges Aserbajdsjanske Ungdomsforening (NAYO) påpeker at tema ikke burde være mangfold og integrering, men mangfold og inkludering. Integrering er nemlig inkludering. 

Generalsekretær i Unge Funksjonshemmede, Synne Lerhol understreker PEF-ungs innlegg om at det er viktig å tenke bredt når vi snakker om mangfold. Det finnes mange minoritetsgrupper og nevnte blant annet kronisk syke, funksjonsnedsatte, seksuelle minoriteter og kjønnsidentitet. Hun minnet om at Unge Funksjonshemmede har mye kompetanse vedrørende tilrettelegging og inkludering for «våre grupper» og oppfordrer alle til å benytte seg av og oppsøke kompetansen som finnes. «Samlet er minoritetene majoriteten» avslutter Lerhol.

Etter mange gode innspill og en to timers aktiv dialog, var det tid for å avslutte. Ministeren forsikret om at innspillene ble tatt med videre i departementets arbeid og takket hjertelig for alle innspill.