Kunnskap, vennskap og fellesskap

PEF Norge

Når utseende teller #IkkeHer

13.10.2017

– Uforutsigbarheten ved å ha et skiftende utseende, skaper mye usikkerhet og angst hos psoriasispasienter, sier psykologspesialist Emma Johannessen.

Bilde: Når utseende teller #IkkeHer

TEKST CAROLINE KORSVOLL

– Alle mennesker opplever variasjoner i utseendet sitt. Det endrer seg gjennom livets forskjellige faser, for eksempel fra vi er kvisete tenåringer, gjennom graviditet, vektoppgang og vektnedgang, og til vi blir eldre og får rynker, forteller psykologspesialist Emma Johannessen.

Hun har over ti års erfaring innen psykisk helse fra Diakonhjemmet, Rikshospitalet og Lovisenberg sykehus, og har blant annet jobbet flere år med barn og voksne som er født med leppe-kjeve-ganespalte. Hun har også undervist i utseendepsykologi.

Utseendepsykologi er et fagfelt der det forskes på alle mulige psykologiske aspekter ved utseendet, fra hvordan personer har det med sjeldne diagnoser til de som har utfordringer med huden, som for eksempel psoriasis.

– Det er gjort forskning som viser at det ikke er noen sammenheng mellom hvor annerledes du ser ut og hva du synes om utseendet ditt. De som har et skiftende utseende, som for eksempel psoriasis der du kan få et utbrudd fra en dag til en annen, føler denne uforutsigbarheten som en større belastning enn de som har en permanent utseendeendring som for eksempel en brannskade. For mange fører denne uforutsigbarheten til usikkerhet og angst. Satt på spissen så oppleves det altså som en større psykisk belastning for mennesker å ha psoriasis enn brannskader, forklarer Johannessen.

UTSEENDE UNDER PRESS

I følge undersøkelsen Clear about psoriasis som ble utført av Novartis blant 8 300 psoriasispasienter verden over i 2016, har 84 prosent av de spurte vært utsatt for diskriminering og ydmykelser.

– Min erfaring med de som har et såkalt «annerledes utseende», er at uansett hva slags utseendeavvik det er snakk om, så har de aller fleste opplevd blikk og kommentarer som følge av utseendet sitt. Noen kan reagere med frykt og avsky når de ser noen med et annerledes utseende, så det å spre kunnskap vil være til hjelp for dem det gjelder. Her har for eksempel mediene en viktig rolle. Media har en mulighet til å vise ansikter og kropper med, for eksempel, psoriasis. Alle medieoppslag og kampanjer som gjør at folk får se mennesker med et litt annerledes utseende, fører til økt åpenhet, mer kunnskap og færre tabuer. Jo mer vant vi blir til å se noe, jo mindre overveldet av vanskelige følelser blir vi.

Vi lever i et samfunn der kropp og utseende er under konstant press. Sosiale medier påvirker hvordan vi ser på vårt eget utseende, og stiller krav og forventinger til hva som er et «bra» utseende.

– I andre kulturer der medier ikke er like utbredt, ser vi også at det er andre idealer til kropp og utseende, sier Johannessen.

PSYKISKE OG SOSIALE UTFORDRINGER

Mange med utseenderelaterte bekymringer, betrakter seg selv og utseendet sitt utenfra, gjerne med et svært kritisk blikk. Noen utvikler også angst i forhold til utseendet sitt, noe som igjen fører til at de vegrer seg for å oppsøke sosiale settinger. Denne typen angst har fellestrekk med sosial angst, og mange utvikler såkalte «trygningsstrategier» i sosiale situasjoner: I stedet for å være i en situasjon, blir vi mer opptatt av hvordan vi tar oss ut. Det vil si at vi for eksempel dekker oss til med klær eller sminke, eller oppfører oss eller sitter på spesielle måter for å skjule det vi ikke vil at andre skal se. Og jo mer selvbevisste vi er, jo mer unaturlig opptrer vi mot andre – noe som igjen går utover den sosiale omgangen vi har med andre mennesker. Dette er en ond sirkel som i ytterste konsekvens fører til at mange unngår sosiale settinger og isolerer seg.

– Forskning har vist at hvis denne selvobjektiviseringen går langt, så kan det gi depresjon, lavt selvbilde og en lavere livskvalitet. I verste fall kan det ha en del negative konsekvenser for folks livsutfoldelse, , sier Johannessen. Hun forteller at angst rundt utseende har mange likheter med sosial angst, og at det kan behandles hos en psykolog.

– Hva går slik behandling ut på?

– Først og fremst handler det om å se og anerkjenne problemet sitt. Neste steg er å spørre seg om det er noen man kan snakke med om det som plager en? Det kan være skremmende å snakke om noe som føles flaut eller som man skammer seg over, men det skjer noe bra når man snakker om problemene sine. Det letter situasjonen, sier Johannessen og understreker at det er til stor hjelp å treffe andre med samme utfordringer.

– Det å møte andre i samme situasjon, gir en ro og styrke som fører til økt selvaksept. Når man møter andre med psoriasis, glemmer man ofte utseende til dem man snakker med, og det fører til at man reflekterer tilbake på seg selv. Den du snakker med er noe mer enn psoriasisen. Du er noe mer enn psoriasisen.

 

N01709703560

Tilbake
Psoriasis- og eksemforbundet Postboks 6547 Etterstad, 0606 Oslo | Besøksadresse: Borgenveien 66, 0373 OSLO | post@pef-ung.no
Vi har telefontid alle hverdager kl. 09.00-15.00, tlf. nr: 23 37 62 40
Personvernerklæring
Instagram