Kunnskap, vennskap og fellesskap

PEF Norge

Psoriasisartritt hos barn

mandag 12. oktober 2020

Det er vanligere for barn å få diagnosen uten å ha psoriasis enn hos voksne, mener forsker.

Bilde: Psoriasisartritt hos barn

Ifølge seniorforsker Helga Sanner ved Rikshospitalet er det usikkert hvor mange barn i Norge har diagnosen psoriasisartritt.
– Tallene er her er veldig usikre, men vi regner med at én av 1 000 i Norge har barneleddgikt og at psoriasisleddgikt (PsA) utgjør bare 3-7 % av disse, sier Sanner som er registeransvarlig lege for Norsk register for barnerevmatologi (NOBAREV).
Er PsA annerledes hos barn enn hos voksne?
– Det kreves ikke at barnet selv har psoriasis for å få denne diagnosen. Hvis barnet har leddbetennelse «artritt», men ikke psoriasis, kan man også klassifisere sykdommen som psoriasisartritt, hvis minst to av det følgende foreligger:

  • Foreldre eller søsken har psoriasis
  • Barnet har typiske negleforandringer som er vanlig ved psoriasis
  • Det foreligger en såkalt «pøsefinger/daktylitt».

Mange, men ikke alle av disse barna utvikler psoriasis senere. Voksne kan også diagnostiseres med PsA uten å ha psoriasis, men dette er nok vanligere hos barn.

Varierende sykdomsbilde

En utfordring med PsA hos barn, er ifølge Sanner at sykdomsbilde varierer mye fra barn til barn.
– Noen (ca 10-30 %, og gjerne de eldste barna) kan få revmatisk ryggbetennelse. Hos de minste barna slår det gjerne ut på ANA (revmatisk blodprøve) og har et sykdomsbilde som ligner mer på den vanligste type barneleddgikt, såkalt fåleddstype / oligoartritt. Det er ikke vanlig at voksne med PsA slår ut på ANA. En annen ting som skiller de fra voksne med PsA fra barna, er at barna en sjelden gang kan få kronisk øyebetennelse (uveitt). Dette gir vanligvis ikke symptomer og gjør at de, som alle andre med barneleddgikt, må screenes jevnlig hos øyelege. Som voksne med PsA kan de også få akutt, symptomatisk regnbuehinnebetennelse.

Mye likt i behandlingen

Behandles sykdommen annerledes hos barn enn hos voksne?
– Sykdommen behandles med ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), steroidinjeksjoner i ledd, metotreksat eller andre syntetiske sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler (DMARDs). Biologiske behandling (anti TNF) forsøkes spesielt hvis det foreligger revmatisk ryggaffeksjon. Det vil si at behandlingen har mye likhetstrekk med voksen med PsA.

PsA som følgesykdom

Regnes PsA hos barn også som en følgesykdom?
– Som sagt trenger ikke barnet selv å ha diagnosen psoriasis for å bli klassifisert som psoriasisartritt. Dette er derfor noe mer uklart hos barn. Hos barn er diagnostiseringen mer utfordrende, og det jobbes internasjonalt med å klassifisere barneleddgikt på en ny måte. Det kan være at PsA i denne nye klassifiseringen ikke blir en egen undergruppe, sier seniorforsker Helga Sanner.

Artikkelen stod på trykk i Hud & Helse nr. 3 - 2020
Foto: iStock

Tilbake
Psoriasis- og eksemforbundet Postboks 6547 Etterstad, 0606 Oslo | Besøksadresse: Grenseveien 99, 0663 Oslo | post@pef-ung.no
Vi har telefontid alle hverdager kl. 09.00-15.00, tlf. nr: 23 37 62 40
Personvernerklæring
Instagram