Psoriasis er et gresk ord og betyr utslettsykdom. Det kommer opprinnelig av det greske ordet psora, som betyr kløe.
Psoriasis er en arvelig, kronisk hudsykdom og kommer vanligvis til uttrykk som tykke skjelldannelser som dekker en sår hudoverflate. Psoriasis er en gammel sykdom. De tidligste beskrivelsene har vi fra Bibelen, selv om den blander psoriasis sammen med andre hudsykdommer. Det finnes nedtegnelser om psoriasis fra den berømte legeskolen i Alexandria 300 år før Kristus. Den kjente greske legen Hippokrates (460-377 fKr) brukte betegnelsen "psora" og "lepra" for tilstander som i ettertid kan ha vært psoriasis. Men det var først i 1841 at den østerrikske legen Ferdinand von Hebra (1816-1880) beskrev tilstanden som egen sykdom.
Hudens oppbygning
For å forstå hva som skjer når man utvikler psoriasis, må vi vite noe om grunnlaget for hudens reaksjoner – den normale huden. Huden består av tre lag – overhuden (epidermis), lærhuden (dermis) og underhuden (subcutis).
Hudlagene fungerer i et tett samspill, selv om de også er individuelle – både i oppbygning og funksjon.
Huden er kroppens ytterste grensesone mot verden rundt oss, og det gjelder i særdeleshet det ytterste laget – overhuden. Huden produserer en stadig strøm av celler som beveger seg oppover fra dypet av overhuden og erstatter de cellene som slites av og løsner fra overflaten. Ved psoriasis skjer overhudens tilvekst av celler unormalt raskt. Hudcellene fornyes stadig – normalt tar denne prosessen 28 dager, men i psoriasisområdene "løper cellene løpsk" og fornyes på bare 4-7 dager.
Overhuden er svært utsatt, og kan blir forandret gjennom mange påvirkninger. Det skjer også ved utvikling av psoriasis, som gir en fortykket rød hud, ofte med tykke hvite påleiringer. Dette har konsekvenser for hudens normale funksjon, også for dens mange forsvarsmekanismer. Huden kan sprekke opp og væske, bli sår og irritert, flass kan drysse og negler kan sprekke og så videre. Men selv om huden er forandret ved psoriasis, er den likevel ofte forbausende sterk og funksjonsdyktig.
Lærhuden ligger like under overhuden og består av forskjellige celler, bindevev, blodkar og nerver. Det gjør huden sterk, fast og smidig. Ved psoriasis blir de små blodkarene utvidet med sterkere blodgjennomstrømming. Dette gjør at overflaten blir rød.
Underhuden består mest av fettvev som isolerer og polstrer huden og beskytter mot slag, støt og temperatursvingninger. Dette laget har ingen spesiell betydning ved psoriasis.
Hvordan arter psoriasis seg?
Psoriasis er en "familie" av en gruppe forskjellige sykdommer. Tilstanden oppfattes i økende grad som "autoimmun", det vil si at individet reagerer mot sin egen kropp. Det fører blant annet til at kroppens egne hvite blodlegemer (T-lymfocytter) angriper sitt eget vev, og derved setter i gang sykdom.
Psoriasis er en svært vanlig forandring av huden som i mange tilfeller er lite påfallende og enkel og behandle. Det er mange som ikke vet at hudforandringer på albuer eller knær, kanskje i hodebunnen eller på neglene, har noe med "sykdom" å gjøre. Psoriasis er ikke smittsomt.
Psoriasis forekommer over hele verden, noen steder hyppigere enn andre. Ca. to prosent av befolkningen i Nord-Europa er rammet, med lik fordeling mellom kjønnene. Ca 120 000 nordmenn har sykdommen psoriasis.
Psoriasis er en hudforandring som i noen tilfeller kan forekomme sammen med psoriasis leddgikt. Vanlig psoriasis kalles også Psoriasis vulgaris (vulgus er latin og betyr "folkelig"). Den opptrer hyppigst med et rødt flassende utslett på albuer og/eller knær, i korsryggen, hodebunnen og i den ytre øregangen. Typisk er hudforandringer med rød hud, flassing og ofte negleforandringer. Eventuelt er disse forandringen så lite uttalt at de ikke merkes. Det kan gå lang tid før utslettet sprer seg til resten av kroppen – hvis det i det hele tatt skjer. Men alvorlige former med større og mer intens utbredelse kan ligne på andre typer av hudsykdommer. Psoriasis er derfor ofte kalt en "hudens imitator" nettopp fordi den ofte kan ligne på andre hudforandringer.
Alder ved første utbrudd
Det vanlige psoriasisutslettet er typisk og diagnosen stilles ofte ved første blikk av en erfaren lege. Ved første gangs utbrudd, som ofte kommer i 15-30 årsalderen, følger det ikke sjelden en halsinfeksjon som etter noen dager følges av små røde "dråpeformede" knuter i huden (guttat psoriasis). Kvinner får psoriasis tidligere enn menn. Det første utbruddet kommer vanligvis i 10-20 årsalderen.
Årsaker til psoriasis
Årsaken til psoriasis er delvis kjent. Sykdommen oppfattes som en autoimmun reaksjon, hvor aktiverte T-celler induserer cytokinfrigjøring og inflammasjon. Arvelige faktorer spiller en viktig rolle, men hvorfor noen får psoriasis og andre ikke, er ennå ukjent. Men er man først disponert for sykdommen kan den utløses ved:
Arv
Arvelige faktorer i kombinasjon med utløsende, ytre faktorer er sannsynligvis den vanligste forklaringen på at psoriasis oppstår. Forskning viser at om begge foreldrene har psoriasis, er det 65- 70% sannsynlig at barna arver sykdommen.
Infeksjoner
Psoriasis bryter gjerne ut første gang etter en infeksjon i tenårene. Når man får infeksjoner senere i livet kan psoriasisutbrudd igjen oppstå. Halsinfeksjoner er spesielt forbundet med psoriasisutbrudd.
Mekanisk påvirkning av huden
Dersom huden av en eller annen grunn irriteres, kan et psoriasisutslett utvikle seg i det aktuelle området, for eksempel etter kutt, brannskader, gnissing, kjemiske skader, kirurgiske inngrep og så videre. Dette kalles ”Köbners fenomen”.
Medikamenter
Flere legemidler kan føre til et forverret sykdomsbilde: Litium, betablokkere, noen antimalariamidler, visse typer smertestillende medisiner, betennelsesdempende midler.
Psykisk stress/ubalanse
Hvordan man har det - vanskelige psykiske påkjenninger, stress i jobb/ familiesituasjon, depresjoner, sjokk o.s.v. kan ha en negativ effekt.
Hormonelle årsaker
Psoriasisutbrudd i forbindelse med puberteten og overgangsalderen forekommer særlig hos kvinner. Ved svangerskap blir 40 prosent bedre, 40 prosent merker ingen forandring og 15 prosent blir verre. Etter fødselen forblir tilstaden uendret for 30 prosent, mens 10 prosent blir bedre og 50 prosent verre. Stort sett blir gravide som har psoriasis noe bedre ved begynnelsen av svangerskapet, men verre etter nedkomsten.
Sollys
De aller fleste blir bedre av sollys, mens 5-10% blir verre, særlig kvinner med lysømfintlig hud.
Alkohol og tobakk
Det er vanskelig å si om økt alkoholinntak forverrer psoriasis, eller om det drikkes mer som en konsekvens av sykdommen. De samme tankene kan man gjøre seg når det gjelder røyking. Psoriasispasienter som gruppe synes og røyke mer enn gjennomsnittet, men om dette gir mer psoriasis er ikke bevist. Det foreligger en sammenheng mellom røyking og utvikling av psoriasis med pussblemmer (pustulose) i håndflatene og på fotsålene, samt hos dem med store og tykke utslett.