Norge på topp, men for dårlig på helsefremming

tirsdag 4. juni 2013

I to studier på folkehelse havner Norge på Europa-toppen. Men vi kan ikke lene oss tilbake, mener folkehelseprofessor: – Det er en utfordring å jobbe mer med helsefremmende arbeid, sier Camilla Ihlebæk.

I to nye studier havner Norge helt på topp, og i toppen ved rangering av bærekraftig utvikling i lys av folkehelse og implementering av helsepolitikk og forebyggende folkehelsearbeid. Den ene studien har sett på 27 prosess- og utfallsindikatorer, og 42 europeiske land ble rangert ut ifra en samlet skår på helsepolitikk og folkehelse. Her havner Norge hårfint bak Sverige helt i toppen.

Den andre studien har vurdert folkehelse ut fra mer klassiske mål på folkehelse og forebyggende helsearbeid i 31 europeiske land. Her havner Norge helt på topp, så vidt foran Island.

Mer helsefremmende arbeid
Camilla Ihlebæk er professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås og sitter i forskningskomiteen i European Public Health Association (EUPHA). Hun sier resultatene i studiene ikke er overraskende, men at det er områder innen folkehelse som Norge langt fra er gode nok på.

– Vi kan ikke lene oss tilbake og være fornøyde. På klassiske områder for å forebygge sykdom, er Norge gode, men det er en utfordring å jobbe mer med helsefremmende arbeid. Vi må være lengre til venstre i tiltakskjeden og starte allerede i barnehage og skole for å fremme mestring, uttaler Camilla Ihlebæk til nettstedet Dagens Medisin.

Et paradoks
Hun viser til at i den nye folkehelseloven er folkehelsearbeid definert som ikke bare å jobbe for å fjerne risiko for sykdom, men også å fremme helse.

– Helsefremmende arbeid handler i stor grad om å skape mestring, noe som i dagens folkehelsearbeid ofte blir nedprioritert. Det er et paradoks at vi er på topp i Europa på forebyggende helsearbeid samtidig som vi har et høyt sykefravær. En stadig økende andel sykmeldte med psykiske lidelser, med tretthet og slapphet, med muskel- og skjelettlidelser, krever at vi tenker annerledes.

Det viktigste blir å sørge for at folk takler bedre å ha vondt i ryggen eller bli deprimerte. Hvis vi klarer å bidra til mestring og sosial støtte, kan helsefremmende arbeid også forebygge sykdom, mener Ihlebæk.

Stor folkehelseutfordring
Hun synes det vesentligste ikke nødvendigvis er om grunn til sykmelding ligger hos pasientene eller legene, men å ta tak i utfordringene.

– Om det er holdninger og at vi tåler mindre, legenes diagnosepraksis eller arbeidsgivernes ansvar - uansett årsak er sykefravær en stor folkehelseutfordring. Og vi har også fortsatt store sosiale forskjeller i Norge, som også er utfordrende, sier Ihlebæk.

Professor Camilla Ihlebæk er i 2013 prosjektleder for et samarbeidsprosjekt mellom Psoriasis- og eksemforbundet og Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, finansiert av Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering. Prosjektet har som mål å kartlegge subjektive helseplager, livskvalitet og livsstil hos mennesker med psoriasis og atopisk eksem i Norge. Det er blitt utviklet et spørreundersøkelsesskjema som sendes ut til alle medlemmer som vedlegg til Psoriatikeren nr. 3/2013 15. september. Resultatene fra undersøkelsen vil i fremtiden danne grunnlag for å kunne utarbeide skreddersydde forebyggende tiltak for pasientgrupper med kroniske hudsykdommer.

Tilbake