Kunnskap, vennskap og fellesskap

PEF Norge

Typer urtikaria

Anslagsvis 15-20 % av befolkningen vil en eller annen gang i løpet av livet få elveblest eller urtikaria.

For de fleste vil det dreie seg om en enkelt eller et fåtall episoder. Men noen vil få stadig tilbakevendende anfall, såkalt kronisk urtikaria. Urtikaria opptrer ofte samtidig med angioødem, som vil si hevelse i underhuden lokalisert til for eksempel lepper eller øyelokk. 40 % av pasientene har kun urtikaria, cirka 10 % har kun angioødem og de resterende 50 % har begge tilstander.

Det finnes flere typer urtikaria, og den kan være akutt eller kronisk. Akutt urtikaria kan være en allergisk eller ikke-allergisk reaksjon. Da er utslettet og kløen vanligvis over innen 12-24 timer, og den kommer sjelden tilbake.

Kronisk urtikaria kan deles inn i typene induserbar urtikaria og kronisk spontan urtikaria. Den første typen kan fremkalles av blant annet kulde, varme, risp eller trykk. Denne typen kalles ofte for fysikalsk urtikaria. Ved kronisk spontan urtikaria kan det ikke påvises en utløsende faktor. Da dukker det hele tiden opp nye blemmer over en periode på seks uker eller mer.

Allergisk urtikaria

Allergi skyldes at immunsystemet har dannet allergifremkallende antistoffer mot det vedkommende er allergisk mot.

Ved for eksempel allergi mot egg, finnes det antistoffer i huden (og i blodet) som passer spesifikt til molekylene i eggehviten. Antistoffene sitter blant annet på utsiden av mastcellene. Hvis en person som er allergisk mot egg, spiser egg, vil molekylene fra eggehviten bindes til antistoffene som sitter på mastcellene. Dette påvirker mastcellene, slik at de slipper ut histamin, og det oppstår urtikaria. Reaksjonen kommer raskt, og senest innen fire timer. Reaksjonen er reproduserbar, det vil si at den kommer hver gang vedkommende spiser egg.

Ved allergisk urtikaria er det derfor som regel lett å finne frem til hva som har utløst reaksjonen. Allergisk urtikaria kan også fremkalles ved direkte hudkontakt med det man er allergisk for, enten det gjelder matvarer, pelsdyr eller lateks.

Ikke-allergisk urtikaria

Mastcellene i huden kan i noen tilfeller slippe ut histamin uten at det skjer noen form for allergisk reaksjon. Et eksempel er barn som spiser mye jordbær første gang i jordbærsesongen og får akutt urtikaria.

Mekanismen er ikke klarlagt, men det antas at jordbær inneholder stoffer som direkte påvirker mastcellene og får dem til å slippe ut histamin. Dette skjer uten at det dreier seg om antistoffer rettet mot stoffer i jordbær. Til forskjell fra en ekte allergisk reaksjon skal det mye mer til før reaksjonen skjer, og det er typisk at barnet tåler jordbær senere.

Kronisk urtikaria

Kronisk urtikaria vil si at utslettet har vært til stede i mer enn seks uker. Hos de fleste som har kronisk urtikaria er det ikke mulig å relatere utslettets svingninger til hva de spiser, foretar seg, eller andre ytre faktorer.

Omfanget av kronisk urtikaria antas å være inntil 1 % av befolkningen. Sykdommen debuterer oftest i 20-40 års alderen og rammer dobbelt så mange kvinner som menn.

I mer enn 90 % av tilfellene vil det ved kronisk urtikaria ikke være mulig å påvise noen sannsynlig årsak til utslettet. I mangel av påvisbar årsak kaller man det gjerne for kronisk spontan urtikaria. Det viser seg likevel at mange av disse tilfellene skyldes at immunsystemet produserer antistoffer som fester seg på mastcellene og gjør dem ustabile, slik at de har tendens til å slippe ut histamin. Bakgrunnen for dette kan være en infeksjonssykdom.

Dette passer med observasjonen mange pasienter gjør, at sykdommen starter i etterkant av en virusinfeksjon, som forkjølelse eller influensalignende sykdom.

Noen pasienter med kronisk urtikaria mistenker at utslettet skyldes kosthold. «Risdiett» er en metode som kan brukes til å avklare dette. Det går ut på å spise bare ris og vann i en uke. Hvis utslettet ikke blir vesentlig bedre i løpet av denne tiden, er det lite sannsynlig at kostholdet har betydning for utslettet. Matallergi som årsak er heller unntak enn en regel, og kanskje så få som 2-3 % av utbruddene kan forklares med allergisk reaksjon på mat.

Fysikalsk urtikaria

Fysikalsk urtikaria er en gruppe urtikaria som utløses av ulike former for fysikalske påvirkninger som risp, trykk, kulde, varme og sol. Man regner dette som varianter av kronisk urtikaria. Den underliggende årsaken er ukjent.

Foto: Istock

Psoriasis- og eksemforbundet Postboks 6547 Etterstad, 0606 Oslo | Besøksadresse: Borgenveien 66, 0373 OSLO | post@pef-ung.no
Vi har telefontid alle hverdager kl. 09.00-15.00, tlf. nr: 23 37 62 40
Personvernerklæring
Instagram