Kunnskap, vennskap og fellesskap

PEF Norge

Studentrettigheter

Hva skjer egentlig når du blir syk som student? Hvilke rettigheter har du? Har du utvidet rettigheter som kroniker? Har jeg egentlig råd til å studere 100 % når jeg ikke har helse til å både jobbe og studere? Hva skjer hvis jeg blir sykemeldt? Regnes jeg som konstant syk som kroniker? Slår den ene retten den andre i hjel?

Som student i Norge får du lån og stipend fra Statens Lånekasse (Lånekassen) til både videregående og høyere utdannelse. Men hvilke rettigheter har du, dersom du ikke kan jobbe ved siden av studiene eller hvis du blir dårlig underveis i skoleåret?

Svarene finnes i den årlige forskrift for Utdanningsstøtte utarbeidet av Kunnskapsdepartementet.

Tilleggsstipend 

For noen år tilbake opprettet Lånekassen et tilleggsstipend for funksjonshemmede som tar høyere utdannelse. Forskriftens paragraf 73 og 83 tar for seg reglene om tilleggsstipend. Vilkårene for å kunne motta tilleggsstipend, er at du som person ikke har helse til å jobbe og opprettholde normal studieprogresjon.
 
Lånekassen stiller som kriterium at du er frisk nok til å kunne studere. Dersom du mottar stipendet og blir helt ufør og har rett på sykestipend etter paragraf 38, vil du beholde tildelt stipend i perioden med sykestipend.
 
Hvis du mottar tilleggsstipend etter ordningen, har du altså ikke lov til å ha
en betalt jobb.
 
Men, du har rett til tilleggsstipend uavhengig omfanget på ulønnet arbeid eller verv, og det går greit om du mottar honorar eller lønn for vervet.
 
For undervisningsåret 2023–2024 er tilleggsstipendet på 4 280 kroner hver måned. Dersom du mottar stipendet og likevel jobber i løpet av skoleåret, vil retten forsvinne.
 

Sommerjobb

Som mottaker av tilleggsstipend kan du likevel ha sommerjobb mellom de to semestrene. Hvis helsen ikke tillater deg å jobbe på sommerhalvåret, kan du søke om sommerstøtte. Lån, stipend og eventuelt tilleggsstipend kan da gis for tolv måneder forutsatt at du skal studere neste skoleår.
 

Det er viktig å huske på at du må dokumentere at du  ikke har helse til å jobbe i tillegg til studier.

Du kan lese mer om sykestipend, sommerstøtte og tilleggsstipend på Lånekassens hjemmesider og i Forskrift om utdanningsstøtte for undervisningsåret 2023–2024.

Sykmeldt?

En student som blir syk og av den grunn blir minst 50 prosent studieufør i mer enn 14 dager av et semester, kan få omgjort støtten for denne perioden til sykestipend.
 
Søkeren må ha blitt syk etter at Lånekassen har fått søknad om lån og stipend, med mindre du allerede var i utdanning semesteret før sykdomsperioden. Tildelt støtte for de første 14 dagene av en sykdomsperiode (karenstid) blir ikke gjort om til sykestipend.
 
Dette betyr at dersom du blir så syk underveis i studiet at du får en sykmelding på minst 50 prosent for en periode lenger enn 14 dager, kan du få studielånet omgjort til stipend.
 

Sykestipend

I forskriftens paragraf 38 står det at sykdomsperioder må oppstå etter at søknad om studiestøtte er kommet inn til Lånekassen. Dette betyr at du ikke kan søke om lån, stipend og sykestipend samtidig, med mindre sykdommen inntreffer midt i et studieløp. Rettigheten gjelder også dersom du har barn under 12 år som blir syke over en lengre periode, jamfør paragraf 39.
 
Ordlyden i denne paragrafen er litt utydelig. Det står «en søker som blir syk». Vil vi som kronikere og «konstant syke» kunne kreve denne rettigheten ved et større utbrudd av en hudsykdom? Svaret er ja! PEF-ung har kontaktet Lånekassen som bekrefter at også personer med kronisk sykdom kan få sykestipend dersom resten av

kriteriene oppfylles.

I paragraf 83 – 4 i samme forskrift står det eksplisitt at personer som får tilleggsstipend og som blir studieufør også har rett til sykestipend. Og at retten til tilleggsstipend ikke frafaller dersom personen får sykestipend.

Dette er godt nytt! Regelverket er her tydelig på at også kronikere kan få sykestipend ved sykdomsperioder, og at rettighetene ikke ekskluderer hverandre.

Studieprogresjon

For studier som varer i ett år eller mer, er det krav til studieprogresjon. Det betyr at du ikke kan få lån og stipend år etter år uten å stå på eksamen. Den generelle regelen for studieprogresjon er at dersom du faller mer enn 60 studiepoeng bakpå, mister du retten til lån og stipend, ifølge paragraf 71 i Forskrift for utdanningsstøtte.
 
Det er likevel unntak, dersom du kan bevise at årsaken er akutt eller kronisk
sykdom. Lånekassen kan gi lån og stipend til deg hvis du faller bakpå på grunn av akutt eller kronisk sykdom hos deg selv, dine barn, om du blir forelder eller hvis du har mottatt sykestipend.
 

Studiestøtte

Hovedregelen for å motta studiestøtte er at alle som kvalifiserer til studiestøtte, har rett til å få støtte til å ta maksimalt 480 studiepoeng. Det tilsvarer åtte års helstudier.
 
Dersom du tar doktorgrad i utlandet, kan du få rett på fire ekstra år med lån og / eller stipend. Merk at studiestøtte til både grunnskoleopplæring, folkehøyskole eller bibelskole inkluderes i taket på 480 studiepoeng.
 
Det gis som hovedregel ikke støtte til flere år enn dette ved forsinkelse, med mindre forsinkelsen er grunnet sykdom, at man har fått barn, har syke barn eller egen funksjonshemming, jamfør paragraf 70 i Forskrift for utdanningsstøtte. Det er derfor lurt å søke om sykestipend, dersom du skulle være syk lenger enn 14 dager sammenhengende i ett semester og mottar studiestøtte.
 

Søknadsfrist

Husk at søknadsfristen for høstsemesteret er 15. november og 15. mars for vårsemesteret.
Vedlegg kan ettersendes og senest før søkt støtteperiode er over. Men husk at penger ikke utbetales før søknad er behandlet og tilsagnsbrev signert.
 

Du kan lese mer om sykestipend og ekstrastipend på Lånekassens hjemmesider og i Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2023-2024

Psoriasis- og eksemforbundet Postboks 6547 Etterstad, 0606 Oslo | Besøksadresse: Borgenveien 66, 0373 OSLO | post@pef-ung.no
Vi har telefontid alle hverdager kl. 09.00-15.00, tlf. nr: 23 37 62 40
Personvernerklæring
Instagram