Psoriasisartritt (PsA) er en spesiell type artritt som ofte opptrer i sammenheng med psoriasis. Psoriasisartritt forekommer oftest i leddene i hendene og føttene, men kan også påvirke større ledd eller områder der sener er forbundet med ben. Eksempelvis knær, ankler, hofter og nedre del av ryggen. Betennelsen ved psoriasisartritt kan også påvirke senene, dvs. det fibrøse vevet som fester musklene til benet.
De fleste som har psoriasisartritt får tilstanden etter at de har utviklet psoriasis. Noen utvikler derimot artritt før de merker psoriasis på huden. I likhet med psoriasis, er det ikke slik at artritt i familien nødvendigvis gjør at du vil utvikle PsA.
Hva er de viktigste symptomene?
De utsatte leddene kan bli såre, hovne og stive. Senebetennelse uten tydelig leddbetennelse (som kan feildiagnostiseres som eksempelvis tendinitt eller tennisalbue), kan også forekomme ved PsA. Det kan også smerter i nakken og ryggen og hovne fingre eller tær.
Neglepsoriasis er vanlig blant personer som har PsA, så dette kan også være en god indikator. I likhet med psoriasis kan PsA komme og gå, så pasienter med denne tilstanden kan oppleve at symptomene blir bedre og verre over tid.
For å få mer informasjon om symptomer og diagnose for psoriasisartritt, se informasjonssiden hudogledd.no.
Når bør jeg oppsøke en revmatolog?
Hvis du allerede har psoriasis, bør du spørre dermatologen eller fastlegen om å få en henvisning med en gang du får hovne fingre eller tær. Du bør også be om henvisning hvis du gjentatte ganger får problemer på steder der sener er forbundet med ben, f.eks. tennisalbue eller akillestendinitt, hvis du har ryggsmerter eller hvis har hatt flere tilfeller av iritis eller uveitis (betennelsestilstander i øynene). Hvis huden din ikke er utsatt fra før, bør du likevel oppsøke lege hvis du får noen av symptomene nevnt ovenfor, særlig hvis du får uforklarlige hevelser i fingre eller tær.
Hvordan behandles PsA?
Det finnes mange ulike behandlinger for PsA og, som for psoriasis, er det et behandlingshierarki man vanligvis må gjennom. Behandlingsformene omfatter behandlinger som kan foreskrives av fastlegen, som fysioterapi, betennelsesdempende smertestillende legemidler og steroidinjeksjoner, og behandlinger som foreskrives av revmatolog, som systemiske eller biologiske tabletter eller injeksjoner.
Det er viktig å merke seg at selv om det er en sammenheng mellom psoriasis og psoriasisartritt, så betyr ikke dette at alle kommer til å utvikle begge tilstandene. Mange som har psoriasis utvikler aldri psoriasisartritt, og det finnes personer som utvikler psoriasisartritt før de noensinne har opplevd hudproblemet. På samme måte kan personer med psoriasis utvikle andre typer artritt, som revmatoid artritt og osteoartritt.