Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt, ofte forkortet til PsA, er en type leddgikt assosiert med hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter. Ved psoriasisartritt er det vanlig at ett eller flere ledd er betente.

Sykdommens alvorlighetsgrad varierer stort. Hos enkelte er sykdommen mild med kun svake leddsmerter, mens andre har en svært alvorlig psoriasisartritt som bryter ned og ødelegger leddenes funksjon. Noen har betennelse i mange små ledd i hender og/eller føtter, og andre i noen få og ofte store ledd som knær og ankler. I tillegg kan en ha betennelse i senefester (entesitt), senebetennelse i fingre og tær, betennelse i en hel finger eller tå («pølsefinger» eller «-tå» (daktylitt)) og / eller betennelse i ryggsøylen (spondylitt eller spondyloartritt).

Ved PsA går kroppens immunsystem til angrep og skader enkelte av kroppens egne celler, for eksempel leddhinneceller. Dette kaller vi en autoimmun reaksjon. Den betente leddhinnen blir fortykket på grunn av økt cellevekst og opphopning av betennelsesceller, og kan da ødelegge brusk og benvev. Det skilles ut for mye leddvæske, og leddet kan bli rødt, varmt og hovent. Bevegeligheten i leddet kan bli sterkt redusert. Alt dette kan lede til store skader på leddet.

Symptomene kan variere og avhenger av hvor langt sykdommen har utviklet seg, og hvilke ledd som er angrepet. Det finnes likevel en del likhetstrekk som de fleste med artrittplager vil oppleve:

• Morgenstivhet i leddene som ofte blir vesentlig bedre i løpet av dagen
• Generelle smerter og stivhet i ledd ved bevegelse
• Varmeøkning i ledd
• Hevelse i ledd
• Trykkømhet over ledd, muskler og senefester
• Generell tretthet i form av utmattelse (fatigue)

De vanligste symptomene er smerter, stivhet og hevelse i ledd og / eller rygg. Sykdommen kan ramme store ledd og små ledd. Disse symptomene påvirker bevegeligheten i kroppen. Det hjelper ofte å være i bevegelse og aktivitet, og det kan dempe symptomene. Smerter og stivhet kan kjennes sterkere om natten eller på morgenen.

Fatigue er et anerkjent problem ved psoriasisartritt. Det er en tilstand som preges av utmattelse og generell tretthet i hverdagen.

Psoriasisartritt forekommer hos omtrent 15 prosent av de som har psoriasis, men noen studier har estimert høyere forekomst. Sykdommen oppstår uavhengig av kjønn. I Norge har 0,1 prosent av befolkningen (omtrent like mange menn og kvinner) diagnosen psoriasisartritt.

Omtrent 40 prosent av alle med hudsykdommen psoriasis har vondt i leddene. Av disse er det et mindre antall, omtrent 15 prosent, som får diagnosen psoriasisartritt. 

Årsaken til psoriasisartritt er ikke kjent, men vi ser at det ofte kan være flere i samme familie som får sykdommen. Slik forståelsen av sykdommen er per i dag, ser vi sammenheng mellom arvelige- og miljømessige faktorer som årsak til utvikling av psoriasisartritt. Mennesker med psoriasisartritt har litt økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes og metabolsk syndrom, slik som ved psoriasis.

Diagnosen psoriasisartritt stilles som oftest av en revmatolog (spesialist i leddsykdommer). Det gjøres ved å påvise en betennelse i minst ett ledd, sene (feste) eller ryggsøyle og ved at andre årsaker enn psoriasisartritt til leddbetennelsen er utelukket. Dessuten stilles diagnosen psoriasis ved typiske hudforandringer og / eller karakteristiske negleforandringer, og det tas også hensyn til forekomst av diagnosen i nærmeste familie.

For en revmatolog kan det være lett å kjenne om det foregår en betennelsesreaksjon i leddet eller ikke. Leddet blir ofte hovent og får vanligvis også nedsatt bevegelighet. Ved psoriasisartritt sitter betennelsen ofte rundt leddet i tillegg, og seneskjeder (rørformet bindevevsstruktur som omgir visse sener) og senefester kan være angrepet.

En undersøkelse av hud og negler er også viktig, spesielt hvis man ikke har fått hudutslettet før leddplagene, eller når utslettet er så lite uttalt at det blir oversett (i øregang, navlen og så videre). Hudforandringer hos pasienten nå eller tidligere, eller hos førsteeller andregrads slektninger, kan være særlig avgjørende for å stille diagnosen psoriasisartritt.

Det finnes ingen enkelttest som kan avgjøre om du har psoriasisartritt eller ikke. Ofte må det gjennomføres mange prøver og undersøkelser for å komme fram til en diagnose. Det viktigste er klinisk undersøkelse av leddene og av hud og negler. Spesielt hvis man ikke har fått hudutslettet før leddplagene, kan det ta tid før riktig diagnose kan stilles.

For å få diagnosen psoriasisartritt, skal du ikke ha revmatoide faktorer i blodet, da disse faktorene først og fremst opptrer ved revmatoid artritt og ikke ved psoriasisartritt. Noen revmatiske sykdommer forårsaker betennelse i regnbuehinnen i øyet (iridocyklitt), men dette skjer sjelden ved psoriasisartritt. Ved iridocyklitt må du raskt til øyelege for behandling. Iridocyklitt er også kjent som uveitt. Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for å hindre at betennelsen skader ledd, sener og / eller senefester.

Psoriasisartritt bryter som regel ut etter at symptomene på psoriasis har oppstått (hos cirka 75 prosent). Hos noen vil symptomene komme samtidig (hos cirka 15 prosent), mens andre opplever at leddplagene kommer først (hos cirka ti prosent). Sistnevnte er mest vanlig blant barn.

Mange med psoriasis opplever i perioder at de har vondt i og omkring ledd. Smertene kan etter en periode flytte seg fra et ledd til et annet. Det kan være utfordrende å stille en psoriasisartrittdiagnose, fordi symptomene er for vage. Blodprøvene viser normale verdier, og det vises ofte ingenting på røntgenbilder. Noen får stilt diagnosen først etter mange år, fordi utviklingen av sykdommen har gått svært sakte.