Hva er psoriasis?

Psoriasis er en ikke-smittsom kronisk inflammatorisk hudsykdom. Den kjennetegnes av at produksjonen av hudceller går raskere enn normalt grunnet en skjevhet i immunforsvaret som medfører betennelse (inflammasjon).

Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som fører til avgrensede, fortykkede og flassende utslett på huden ("plakk"). Flasset på plakket kaller vi for "skjelling" som vanligvis er hvitt/sølv. Plakkene og flasset oppstår ved psoriasis fordi produksjonen av hudceller går raskere enn normalt grunnet en skjevhet i immunforsvaret som, noe som også medfører betennelse (inflammasjon).

Psoriasis er ikke smittsomt og skyldes ikke dårlig hygiene.

Når vi sier at psoriasis er kronisk, betyr det at du ikke kan bli kurert av sykdommen. Heldigvis finnes det flere typer medisinsk behandling som kan hjelpe deg, og mange kan ha gode perioder med mindre plager. Noen kan ha perioder uten plager.

En inflammatorisk sykdom er en sykdom som drives av vårt eget immunforsvar. Ved inflammatoriske sykdommer oppstår det en ubalanse i immunforsvaret som fører til en vedvarende betennelsesreaksjon, som resulterer i ulike plager (symptomer). Hvilke immunceller som er involvert i prosessene varierer fra sykdom til sykdom.  Immunceller som er involvert ved psoriasis: Tumor-nekrose-faktor-alfa (TNF), Interleukiner (IL 12, IL 17, IL 23)

 

«Visste du at ordet ’psoriasis’ er gresk og betyr ’utslettsykdom’?
Opprinnelig kommer navnet fra det greske ordet ’psora’ som betyr “kløe”.»

Bilder psoriasis i hodebunn og øre, og på knær (hentet fra iStock).

Symptomer

Det finnes forskjellige typer psoriasis, som alle har litt forskjellige symptomer og steder. Noen typer er mer vanlige enn andre, og du kan ha flere typer samtidig. Les mer om de ulike typene her . Sykdommen er delt inn i tre alvorlighetsgrader; mild, moderat og alvorlig psoriasis basert på hvor mye utslett du har. 

Psoriasis er definerte, fortykkede og skjellete flekker på huden. Vi kaller disse flekkene "plaketter". Plakkene vises på huden fordi hudceller produseres raskere enn normalt på grunn av en betennelsesreaksjon. Ved psoriasis «løper» cellene i huden og fornyes på bare fire til syv dager. Fargen på plakettene varierer i ulike nyanser av rødt, lilla, grått og brunt, avhengig av hudtype.

Vi kaller flakene på plaketten for "skalering". Skjellene er vanligvis hvite/sølv uansett hudtype ( 1 ).


Bilde: Plakkpsoriasis på rygg (hentet fra Istockphoto).

Forekomst

             

Det antas at 3.8 - 4.6 prosent har psoriasis i Norge (tall fra 2023) (5). Symptomene starter vanligvis i 15 - 25 års alderen, men kan oppstå i alle aldre uavhengig av kjønn. 

Det har blitt observert forskjeller mellom de fire helseregionene. I 2020 varierte forekomsten av psoriasis mellom 4,3 prosent i Midt og Vest til 6,1 prosent i Nord (5). 

Årsaker

Vi vet ikke sikkert hvorfor psoriasis plutselig oppstår i kroppen, men det er enighet i at immunologiske-, genetiske-, og miljøfaktorer spiller inn. Utløsende faktorer kan for eksempel være streptokokkinfeksjon, stress eller hudskader /
-irritasjon (Købners fenomen) eller hormonelle endringer (3).

Forskning viser at arv er en av årsakene til psoriasis. Dersom én eller begge av foreldrene dine har psoriasis, har du en forhøyet risko for å utvikle det også (234).

Psoriasis er ikke smittsomt!

Du kan ikke få sykdommen ved å ta på noen som har psoriasis, bade i samme basseng eller gjennom intim kontakt.
Psoriasis skyldes ikke dårlig hygiene. 

Diagnose og utredning

Diagnosen psoriasis stilles av en lege, vanligvis fastlege eller hudlege. Legen vil gjennomføre en klinisk undersøkelse av huden din og stille spørsmål rundt din sykehistorie. Vanligvis trenger ikke legen å utføre supplerende undersøkelser, men dersom legen er i tvil kan det være behov for å ta en liten hudprøve (biopsi). En biopsi er et lite kirurgisk inngrep i huden som utføres i lokalbedøvelse.

For å vurdere hvilken behandling som passer best til deg, foretar legen din en helhetsvurdering basert på sykdommens fysiske plager, men også den psykososiale belastningen i ditt hverdagsliv. 

Hudlegene bruker måleenheten Psoriasis Area and Severity Index (PASI) for å kalkulere alvorlighetsgraden av din psoriasis. Fire faktorer er med på å bestemme alvorligheten; utbredelse, farge, tykkelse og skjelling. Kort sagt er det slik at jo høyere PASI, jo mer psoriasis har du på kroppen. PASI fanger ikke opp hvordan utslettet påvirker livet vårt og livserfaringen vår.

For å vurdere vår opplevelse av å leve med sykdommen anvendes blant annet spørreskjemaet “Dermatology Life Quality Index” (DLQI). Du fyller ut skjemaet selv, og legen regner ut en score som sier noe om hvor mye sykdommen påvirker hverdagen. DLQI- og PASI-score brukes sammen for at legen skal få en helhetlig forståelse av sykdomsbyrden din.

Nysgjerrig på PASI og DLQI? - Nedenfor kan du teste verktøyene selv. Husk at du ikke må oppgi sensitiv informasjon når du fyller ut skjemaene som fullt navn eller adresse.

Kalkulator PASI score og Kalkulator DLQI score

Litteraturliste: 

  1. National Psoriasis Foundation (USA). Hentet fra: https://www.psoriasis.org/skin-of-color-resource-center/
  2. Langeland, T. (2022). Psoriasis. [Store Norske Leksikon]. Hentet fra: https://sml.snl.no/psoriasis 7.8.23 kl 12:26
  3. Blauvelt, A. (2021) Pathofysiology of plaque psoriasis. [UpToDate]. Hentet 7/8/23 
  4. https://nhi.no/sykdommer/hud/psoriasis/psoriasis-oversikt/?page=2
  5. Psoriasis in Norway: A Prescription-based Registry Study of Incidence and Prevalence https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37073961/