Hva er psoriasis?

Psoriasis er en ikke-smittsom kronisk inflammatorisk hudsykdom. Den kjennetegnes av at produksjonen av hudceller går raskere enn normalt.

«Visste du at ordet ’psoriasis’ er gresk og betyr ’utslettsykdom’?
Opprinnelig kommer navnet fra det greske ordet ’psora’ som betyr “kløe”.»

Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom. Sykdommen kjennetegnes blant annet av at produksjonen av hudceller går raskere enn normalt grunnet en skjevhet i immunforsvaret som medfører betennelse (inflammasjon).

Psoriasis er ikke smittsomt og skyldes ikke dårlig hygiene.

Når vi sier at psoriasis er kronisk, betyr det at du ikke kan bli kurert av sykdommen. Heldigvis finnes det flere typer medisinsk behandling som kan hjelpe deg, og mange kan ha gode perioder med mindre plager. Noen kan ha perioder uten plager.

En inflammatorisk sykdom er en sykdom som drives av vårt eget immunforsvar. Ved inflammatoriske sykdommer oppstår det en ubalanse i immunforsvaret som fører til en vedvarende betennelsesreaksjon, som resulterer i ulike plager (symptomer). Hvilke immunceller som er involvert i prosessene varierer fra sykdom til sykdom. 

Immunceller som er involvert ved psoriasis: Tumor-nekrose-faktor-alfa (TNF), Interleukiner (IL 12, IL 17, IL 23)

Bilder t.h: psoriasis i hodebunn og øre. Hentet fra iStock.

Bilder: Istockphoto

Ved psoriasis får vi sterkt avgrensede, fortykkede og flassende flekker på huden. Vi kaller disse flekkene for “plakk”. Plakkene dukker opp på huden  fordi det produseres hudceller raskere enn normalt på grunn av en betennelsesreaksjon. Ved psoriasis løper cellene i huden «løpsk», og fornyes på bare fire til syv dager. 

Fargen på plakkene varierer i ulike nyanser av rød, lilla, grå og brun, avhengig av hudtype. Flasset på plakket kaller vi for “skjelling”. Skjellingen  er vanligvis hvit eller gråaktig uansett hudtype (1).

Bilde: Istockphoto

Dersom du leser dette og mistenker at du har psoriasis, ønsker vi at du tar kontakt med vår rådgivningstjeneste. Vi i PEF kan bidra med informasjon, veiledning og støtte.

Vi antar at omkring to prosent av befolkningen har psoriasis (2). Ifølge tall fra SSB utgjør i 2023, to prosent av befolkningen i Norge tilsvarer 110.086 mennesker. Globalt er forekomsten på ca 2-3 %. Sykdommen oppstår oftest hos voksne og symptomene starter vanligvis i alderen 15- 25 år. Sykdommen kan oppstå i alle aldre uavhengig av kjønn og etnisitet.

Alvorlighetsgraden av psoriasis avhenger av hvor stor del av hudoverflaten som er rammet og hvor mye sykdommen påvirker personens liv.

Vi vet ikke sikkert hvorfor psoriasis plutselig oppstår i kroppen, men det er enighet i at årsaken er sammensatt av immunologiske-, genetiske-, og miljøfaktorer. Utløsende faktorer kan for eksempel være streptokokkinfeksjon, stress eller hudskader (Købners fenomen) (3).

Forskning viser at arv er en av årsakene til psoriasis. Dersom én av foreldrene dine har psoriasis, er det ca 35% sannsynlighet for at du selv utvikler sykdommen.

Har begge foreldrene dine psoriasis, øker risikoen til 40-50%. Ca 30% av alle mennesker med psoriasis har familie- medlemmer med sykdommen (2, 3, 4).

Psoriasis er ikke smittsomt. Du kan ikke få sykdommen ved å ta på noen som har psoriasis, bade i samme basseng eller gjennom intim kontakt. Psoriasis skyldes ikke dårlig hygiene. 

Sykdommen deles inn i tre alvorlighetsgrader; mild, moderat og alvorlig psoriasis.

Legen stiller diagnosen ved å kikke på huden din. Vanligvis trenger ikke legen å utføre supplerende undersøkelser, men dersom legen er i tvil kan det være behov for å ta en liten hudprøve (biopsi). En biopsi er et lite kirurgisk inngrep i huden som utføres i lokalbedøvelse.

For å vurdere hvilken behandling som passer best til deg, foretar legen din en helhetsvurdering basert på sykdommens fysiske plager, men også den psykososiale belastningen i ditt hverdagsliv.

Hudlegen bruker måleenheten Psoriasis Area and Severity Index (PASI) for å kalkulere alvorlighetsgraden av din psoriasis. Fire faktorer er med på å bestemme alvorligheten; utbredelse, farge, tykkelse og skjelling. Kort sagt er det slik at jo høyere PASI, jo mer psoriasis har du på kroppen. PASI fanger ikke opp hvordan utslettet påvirker livet vårt og livserfaringen vår.

For å vurdere vår opplevelse av å leve med sykdommen anvendes blant annet spørreskjemaet “Dermatology Life Quality Index” (DLQI). Du fyller ut skjemaet selv, og legen regner ut en score som sier noe om hvor mye sykdommen påvirker hverdagen.  DLQI- og PASI-score brukes sammen for at legen skal få en helhetlig forståelse av sykdomsbyrden din.

Nysgjerrig på PASI og DLQI? - Nedenfor kan du teste verktøyene selv. Husk at du ikke må oppgi sensitiv informasjon når du fyller ut skjemaene som fullt navn eller adresse.

Kalkulator PASI score og Kalkulator DLQI score

I fremtiden vil samhandling mellom pasient og helsepersonell bli et ytterligere fokus i helsetjenesten. Kunnskap om screeningverktøy og tilgjengelighet som app på nettbrett eller mobil, vil bli en integrert del i oppfølgingen. Blant annet kan pasienten rapportere inn sine plager eller sin bedring i forkant av kontrolltimer. I noen land er dette allerede en inkludert del av den polikliniske oppfølgingen.

Litteraturliste: 

1. National Psoriasis Foundation (USA). Hentet fra: https://www.psoriasis.org/skin-of-color-resource-center/
2. Langeland, T. (2022). Psoriasis. [Store Norske Leksikon]. Hentet fra: https://sml.snl.no/psoriasis 7.8.23 kl 12:26
3. Blauvelt, A. (2021) Pathofysiology of plaque psoriasis. [UpToDate]. Hentet 7/8/23 
4. https://nhi.no/sykdommer/hud/psoriasis/psoriasis-oversikt/?page=2