Behandling
Det finnes flere gode behandlingsalternativer for atopisk eksem, og det er viktig å starte behandling tidlig. Behandlingen rettes mot mild, moderat eller alvorlig atopisk eksem.
Forebyggende behandling
Du kan smøre huden din med en fuktighetskrem for å forebygge tørr hud, og gjør det gjerne flere ganger daglig. Smøring er viktig i behandling av eksem og huden skal ikke kjennes tørr. Du kan øke hyppigheten på smøringen dersom huden ikke kjennes myk og fuktig. Det er viktig at du smører huden din rett etter bad eller kroppsvask. Vann tørker ut huden og krem trekker lettere inn i fuktig hud. (1)
Mange opplever at de får mindre kløe av et oljebad. Tilsett litt nøytral olje til badevannet og bad i omtrent 15 minutter. Det er ikke lenger så vanlig å ha badekar hjemme, derfor kan en «oljedusj» være et godt alternativ. Husk å ikke bruke for varmt vann. Dusj som normalt først. Deretter kan du skru av vannet litt, mens du går over kroppen med nøytral badeolje. Skyll kroppen raskt og klappetørk huden tørr til slutt.
Visste du at vi i PEF har vært med å vurdere de regionale helseforetakene sin nye pasientinformasjon om atopisk eksem hos barn? Trykk her for å lese pasientinformasjon om fuktighetsbevarende midler ved atopisk eksem hos barn.
Lokalbehandling
Når eksemet blusser opp er det viktig å handle raskt for å få det under kontroll. Eksem med ulik alvorlighetsgrad krever ulike tiltak. Tiltakene som fungerer godt på barn er vel så gode for både ungdom og voksne selv om tilnærmingen kan variere i de ulike livsfasene.
Kortikosteroider (kortison)
Salver og kremer med kortikosteroider er en svært vanlig behandling av utslett hos personer med atopisk eksem (1). Styrken på kortisonkremen varierer og tilpasses din alder, hudområde og alvorlighetsgraden av eksemet. Kortison hemmer betennelsen i huden, trekker blodkarene sammen, minsker rødhet og reduserer kløen. Når kortison brukes slik legen har forskrevet er det svært trygt og gir lite bivirkninger.
For at kortisonkremer skal kunne hjelpe deg eller barnet ditt er det viktig at du smører nok krem. Vi anbefaler deg å bruke det internasjonalt anerkjente prinsippet kalt “fingertuppenhet”. For å anvende prinsippet skal du klemme ut en stripe krem/salve fra tuben på pekefingerens ytterste ledd. Denne mengden er stor nok til å kunne smøre et areal på kroppen som tilsvarer to håndflater. Om det kommer kortison litt utenfor hudpartiet som er sykt, så gjør ikke dette noe, tvert imot er det fint at du smører med god margin over de syke hudpartiene.
Mange lurer ofte på om vi kan være ute i solen når vi er under aktiv kortisonbehandling, og svaret er ja (2)! Du bør vente ca 30 min fra du har smurt deg inn med kortisonkrem til du går ut i solen. Vi anbefaler at du alltid smører deg med solkrem før du går ut for å nyte solen, da noen blir lettere solbrent enn andre. Alternativt kan du bruke klær og solbriller som beskytter huden mot solstrålene (2).
Visste du at vi i PEF har vært med å vurdere de regionale helseforetakene sin nye pasientinformasjon om atopisk eksem hos barn? Trykk her for å lese pasientinformasjon om topikale kortikosteroider ved atopisk eksem hos barn.
Kalsineurinhemmere
Immunmodulerende kremer som inneholder kalsineurinhemmere, som picrolimus og tacrolimus, kan også dempe betennelsen i huden (1). Medikamentene brukes gjerne på sårbare hudområder hvor kortison er for «sterkt», og av pasienter som har et aktivt eksem som krever langvarig behandling. Kalsineurinhemmere gir normalt svie eller brenning i huden ved påføring. Selv om det kan kjennes ubehagelig, er det ikke farlig, og vil gradvis gå over ettersom du blir vant til å bruke preparatet.
Illustrasjon av "fingertuppenhet" av kortison. (iStock)
Våtbandasjer (wet wrap)
Ved oppbluss kan store og små ha nytte av våtbandasjer. En våtbandasje er en tubebandasje som legges i dobbelt lag på en arm eller et bein, hvorav det innerste laget mot huden er fuktet med lunkent vann og det ytterste laget er tørt. Bandasjen lindrer kløe, roer ned eksemet og tilfører huden rikelig fuktighet. Du kan lese mer om våtbandasje ved å klikke på linken nedenfor.
Visste du at vi i PEF har vært med å vurdere de regionale helseforetakene sin nye pasientinformasjon om atopisk eksem hos barn? Trykk her for å lese pasientinformasjon om bruk av våtbandasjer ved atopisk eksem hos barn.
Antiseptisk behandling ved væskende eksem
Dersom du opplever at eksemet ditt væsker, blir hovent og smertefullt bør du kontakte legen din, da dette er tegn på infeksjon i huden. Det finnes en rekke tiltak du kan gjøre for å tørke ut det væskende eksemet og redusere den bakterielle byrden. Du kan lese om de ulike antiseptiske tiltakene ved å klikke på linken nedenfor.
Trykk her for å lese pasientinformasjon om antiseptisk behandling ved atopisk eksem hos barn.
Systemisk behandling
Ved moderat til alvorlig atopisk eksem kan det være nødvendig med tablett, lysbehandling eller injeksjonsbehandling i tillegg til lokalbehandling. Legen din anbefaler en systemisk behandling ut ifra effektivitet, trygghet, tilgjengelighet, kostnader og hvor plaget du er både fysisk og psykososialt.
Ved moderate til alvorlige former for atopisk eksem eller der andre behandlingsmetoder ikke fungerer godt nok, benyttes systemiske legemidler, som tas i tablett- eller kapselform. Denne typen legemidler kalles “ikke-biologiske-sykdomsmodifiserende legemidler” som virker immundempende. Eksempler på slike legemidler er; ciklosporin og azatioprin.
Biologiske legemidler
Ved moderat til alvorlig atopisk eksem som ikke har tilstrekkelig effekt av annen behandling, kan biologiske legemidler vurderes. Biologiske legemidler er en gruppe medikamenter som inneholder virkestoff fremstilt av levende celler. Biologiske legemidler virker ved å stimulere eller hemme immunsystemet. De fleste biologiske legemidler gis som en injeksjon i form av sprøyte eller injeksjonspenn. Noen biologiske legemidler gis som en intravenøs infusjon på sykehuset.
Bilde: illustrasjon av biologisk medisin som settes som injeksjons-penn i lår (iStock).
Biotilsvarende legemidler
Dette er en gruppe legemidler som er utviklet med utgangspunktet i et originalt biologisk preparat som har eller er i ferd med å miste sin patentbeskyttelse. Når et patent går ut på dato, får andre legemiddelprodusenter juridisk rett til å utvikle et tilsvarende preparat. Et biotilsvarende legemiddel skal ha samme effekt og kvalitet som det originale legemidlet det ligner på. Biotilsvarende legemidler kalles også biosimilars.
