Hva er psoriasis?
Psoriasis er en ikke-smittsom kronisk inflammatorisk hudsykdom. Den kjennetegnes av at produksjonen av hudceller går raskere enn normalt.
Psoriasis fører til at områder på lys hud blir røde og hos mennesker med mørkere
hud kan områdene med psoriasis se lilla eller gråaktig ut. Ved psoriasis endrer fargen
seg fordi det skjer en kraftig betennelse der hvor blodkar i det enkelte området utvider
seg. Uansett hudtype er det vanlig at områdene med psoriasis får en tykkere overflate
enn huden ellers, og ofte kan denne overflaten være dekket av flass.
Vi kaller dette gjerne for «skjelling».
Skjelling oppstår blant annet fordi det produseres hudceller raskere enn normalt.
Hos den som har psoriasis løper cellene «løpsk», og fornyes på bare fire til syv dager.
I stedet for å flasse av, hoper cellene seg opp på overflaten av huden.
Når et hudområde er betent, fortykket med skjelldannelse kaller vi det for «et plakk».
Det kan også oppstå sprekkdannelser og sår. Sykdommen er ikke smittsom.
«Visste du at ordet ’psoriasis’ er gresk og betyr ’utslettsykdom’? Opprinnelig
kommer navnet av det greske ordet ’psora’ som betyr kløe.»
Autoimmun sykdom
Psoriasis er en autoimmun sykdom. Det vil si at immunsystemet reagerer på stoffer i sin
egen kropp. Psoriasis kan gi smerter og kløe og påvirker i stor grad livskvaliteten
til den som rammes.
Forekomst
En antar at omkring tre prosent av befolkningen, eller 120 000 til 150 000 nordmenn, har psoriasis. Barn og voksne kan utvikle sykdommen, men den oppstår oftest hos de voksne, uavhengig av kjønn.
Alvorlighetsgraden av psoriasis avhenger av hvor stor del av hudoverflaten som er rammet, hvor kraftig betennelsen og flassingen er og hvor mye sykdommen påvirker personens liv.
Årsaker
Vi vet ikke sikkert hvorfor psoriasis plutselig oppstår i kroppen, men det er enighet i at årsaken er sammensatt av immunologiske-, genetiske-, og miljøfaktorer. Utløsende faktorer kan eksempelvis være en streptokokkinfeksjon, stress eller uro, hudskader (Købners fenomen), solbrenthet eller hormonelle endringer.
Arv. Forskning viser at arv er en av årsakene til psoriasis. Hvis ingen av foreldrene har psoriasis er sjansen for at personen får psoriasis 1,5 til 3 prosent. Hvis én av foreldrene har psoriasis, er sjansen 25 prosent, men hvis begge foreldrene har psoriasis er sjansen hele 60 til 70 prosent.
Psoriasis er ikke smittsomt! Du kan ikke få sykdommen ved å ta på noen som har psoriasis, bade i samme basseng eller gjennom intim kontakt.
Systemsykdom
Det er kjent at psoriasis ikke bare er en sykdom som begrenser seg til huden, men at det er en betennelsessykdom som påvirker hele kroppen. Derfor defineres psoriasis som en systemsykdom, som betyr at andre sykdommer opptrer samtidig, såkalt komorbiditet.
Disse følgessykdommene kan opptre sammen med psoriasis:
- Psoriasisartritt*
- Hjerte- og karsykdom
- Insulinresistens
- Høyt blodtrykk
- Diabetes
- Metabolsk syndrom
- Angst og depresjon**
- Inflammatoriske tarmsykdommer som Morbus Chron og ulcerøs kolitt
*Det er uenighet i fagmiljøet om psoriasisartritt er en komorbiditet eller del av samme sykdom.
**Det diskuteres om psykiske lidelser som angst og depresjon er en komorbiditet eller at det kan være en følge av belastningen med å leve med diagnosen.
Graden av psoriasis
Sykdommen deles inn i tre alvorlighetsgrader:
- Mild
- Moderat
- Alvorlig
Vi beregner alvorlighetsgrad ved å ta hensyn til rødme, tykkelse og flassdannelse. For å vurdere hvilken behandling som passer best til den enkelte pasienten, foretar legen en helhetsvurdering basert på utbredelsen av utslettet, grad av rødme, fortykkelse, flassdannelse, hvilke hudområder som er rammet og pasientens opplevelse.
Vi bruker ofte måleenheten Psoriasis Area and Severity Index (PASI) når vi måler hvor mye utslett pasienten har. Legen
vurderer fire faktorer for å bestemme PASI-skåren, og det er utslettets utbredelse, farge, tykkelse og skjelling. Kort sagt er det slik at jo høyere PASI-skåren er, jo mindre psoriasisutbredelse har du. En håndflate med utslett tilsvarer en prosent.
Cirka 75 prosent har mild grad, og 25 prosent har moderat til alvorlig. Enkelte har nærmest konstante plager med rødflekkete, flassende hud over store deler av kroppen, men de fleste (70 til 80 prosent) har mer periodiske utslett som ofte er lokalisert til hodebunnen, på albuer og / eller på knær. PASI fanger ikke alltid opp betydningen av utslett. For eksempel hvis det er utslett på områder på kroppen som anses som spesielt plagsomme for pasienten, som for eksempel på håndflater eller i skrittet og underlivet.
Ved vurderingen av pasientens opplevelse av å leve med sykdommen og hvilke konsekvenser den har for livskvaliteten, brukes ofte skåringskjemaet Dermatology Life Quality Index (DLQI). Pasienten fyller ut skjemaet selv, og den brukes sammen med PASI for å gi en mer reell vurdering av alvorlighetsgraden.
