Valg av behandling avhenger av hvor aktiv sykdommen er hos den enkelte.

Mild hidradenitis suppurativa behandles hovedsakelig med lokalbehandling eller med kirurgiske tiltak, mens utbredt sykdom ofte vil kreve systemisk behandling eller kombinasjonsbehandling (1)

HS kan være vanskelig å behandle og mange mennesker med HS opplever svekket livskvalitet i påvente av korrekt diagnostisering og gode behandlingstiltak. Mange opplever å stå i lange helsekøer, blant annet i påvente av time hos hudspesialist eller på venteliste til kirurgiske intervensjoner. Vi i PEF jobber for at mennesker med HS skal få raskere og sikrere diagnostisering, samt et godt behandlingstilbud hvor helsekøene er kortere og behandlingsalternativene er individuelt tilpasset den HS-rammede.

Valg av behandling avhenger av hvordan sykdommen påvirker livet i kombinasjon med den kliniske alvorlighetsgrad (1). Vi kan se på de ulike behandlingsalternativene som trappetrinn. De laveste trinnene gjelder for mildere sykdom, mens de høyere trinnene gjelder for dem med alvorlig sykdom, eller behandlingsresistent HS.

Lokalbehandling og kortisoninjeksjon

Topikal klindamycin, er et antibiotikum i liniment eller krem, som brukes lokalt på plagene i huden. Ofte vil legen anbefale topikal klindamycin før det forsøkes en annen type antibiotika. Norsk Hudlegeforening advarer mot langvarig bruk av lokal antibiotika grunnet risiko for antibiotikaresistens (1)

Noen opplever kortvarig lindring av perilesjonel kortisoninjekson, som vil si at legen setter en sprøyte med et kortisonpreparat direkte inn i byllen som verker (1, 2). Både topikal antibiotika og kortisoninjekson kan kombineres med biologisk eller systemisk behandling (1, 2).

Behandlingstrapp for HS

Trinn 1

Dersom ikke topikal klindamycin reduserer plagene, kan legen velge å foreskrive en type antibiotika som heter tetracykliner (1). Tetracykliner er en type antibiotikum som tas som tabletter og som har betennelsesdempende effekt i tillegg til den antibakterielle effekten. Det finnes ulike preparater i tetracyklingruppen, for eksempel lymecyklin og dokxycyklin. 

Ved uttalte plager og høy grad av arrdannelse er det ofte behov for å behandle sykdommen kirurgisk. Eksempler på kirurgiske inngrep kan være “deroofing” der kirurgen fjerner taket på byllen slik at det åpner seg og gror innenfra. Et annet eksempel er kirurgi med CO2-laser. I følge Hudlegeforeningen sine guidelines er CO2-laser er en type kirurgisk laser som kan brukes ved alle stadier av HS (1). Laserstrålen brukes til å skjære bort og/ eller evaporere vevet som så etterlates til sekundær tilheling. Sekundær tilheling vil si at såret ikke lukkes, men gror gradvis sammen av seg selv innenfra. Kirurgiske prosedyrer kan gi flere komplikasjoner som blødning, infeksjon, nerveskade og strikturdannelse (innsnevring).

Trinn 2

I trinn 2 er det behov for å vurdere om biologisk behandling kan være hensiktsmessig for å få kontroll på sykdommen (1). Per i dag er det adalimumab som er det anbefalte biologiske legemiddelet ved moderat til alvorlig HS hos voksne mennesker som ikke har hatt behandlingseffekt av lokal antibiotika eller tetracyklintabletter. Når legen vurderer om du kan starte opp biologisk behandling må legen forsikre seg om at det ikke foreligge “kontraindikasjoner”. En kontraindikasjon er et eller flere forhold som taler imot oppstart av ny behandling. Det kan gjelde andre sykdommer, lidelser eller andre livsviktige medikamenter som ikke kan tas sammen med den nye behandlingen.

Adalimumab settes som injeksjonsbehandling. Du kan få opplæring til å sette injeksjonene selv. Noen ønsker at helsepersonell skal sette injeksjonene for dem.

Visste du at  interleukinhemmeren secukinumab (Cosentyx®) i 2021 fikk europeisk godkjenning til å behandle Hidradenitis suppurativa? Legemiddelet er ikke godkjent for behandling av HS i Norge enda. Legemiddelverket har bedt om en hurtig metodevurdering. Vi holder dere oppdatert her. 

Trinn 3

Dersom effekten av adalimumab uteblir, kan hudlegen vurdere behandling med infliximab (1). Infliximab er et biologisk legemiddel som gis som en intravenøs infusjon. En slik behandling gis direkte i blodet via et lite venekateter og gis på sykehuset.

Et annet alternativ ved uteblitt behandlingseffekt av er behandling med rifampicin/clindamycin, acitretin eller ciklosporin. Det finnes også andre typer systemiske legemidler, men evidensen knyttet til disse medikamentene er lav og vil ikke bli omtalt her.

Et godt råd fra Hudlegeforeningen; Å stikke hull på (incisjon) og tømme byller og abscesser (drenasje) frarådes (1)! Smertelindringen inntreffer raskt, men det viser seg at risikoen for at byllen eller abscessen raskt kommer tilbake er høy. 

Her finner du en oversikt over over virkestoff og legemidler som brukes i systemisk behandling av HS