Biologisk medisin hjalp langrennstrener
Eirik Myhr Nossum har psoriasisartritt. For seks år siden så langrennstreneren for seg et liv i rullestol.
Ikke bare vant Norge utallige medaljer i VM i Seefeld i vinter, men mesterskapet viste oss at det går an å bli best i verden med en kronisk diagnose.
For ikke lenge siden seks år siden var landslagstrener Eirik Myhr Nossum i langrenn så dårlig at han ikke kunne gå, han måtte krabbe. Han har psoriasisartritt og så for seg et liv i rullestol.
– Jeg våknet egentlig bare en morgen med vondt i en tå. Ingen dramatikk i det, men det fortsatte å være vondt hver morgen og etterhvert fikk jeg også vondt i ankelen. Deretter rygg og nakke, sier Nossum.
Treneren var heldig og fikk diagnosen stilt raskt.
– Det gikk ikke veldig lenge, cirka en-to måneder etter jeg oppsøkte hjelp. Så det tok vel omtrent to måneder etter at jeg merket første symptom.
Biologiske medisiner
Han begynte på biologiske medisiner, og Diakonhjemmet sykehus i Oslo fikk han ut av sengen og opp på bena igjen.
– Ingen tvil om at den hjelpen jeg fikk og fortsatt får på Diakonhjemmet har vært uvurderlig for min del.
– Hvilke råd vil du gi til andre med psoriasisartitt som synes det er vanskelig å takle det å ha denne sykdommen?
– Min anbefaling er å prøve å holde seg i aktivitet. Dørstokkmila kan være lang hvis man har smerter, men det er verdt å gå den likevel. Jeg ble friskere av å røre meg og trene, sier han.
Verdensmester og kronisk syk
Det er ikke bare Nossum viste oss i VM i Seefeld at det går an å bli best i verden med en kronisk diagnose. Sjur Røthe har spondylarartritt / bekhterevs sykdom, men like fullt klarte han å bli verdens beste skiløper.
I fjor satt han og så på sine venner på landslaget foran TV – året etter er han på plass takket være biologiske medisiner og riktig trening.
Tekst: Trine Knudtzon og Eldrid Oftestad
Foto av Eirik Myhr Nossum: Norges Skiforbund