Har du også parabenfobi?
Svært mange begynner å tenke på noe farlig og helseskadelig når de hører ordet parabener. Men parabenfritt kan være enda verre.
Den siste tiden har debatten rundt allergiske reaksjoner og stoffet Methylisothiazolinon (MI) pågått i media. Nye allergier skyller innover Europa skrev nettstedet Forskning.no, der det trekkes frem at forskerne er særlig frustrerte over MI – et veldig allergifremkallende stoff som har erstattet de utskjelte parabenene.
Vi har i den anledning hentet frem en artikkel skrevet av farmasøyt Monica Andersen i PEFs medlemstidsskrift i 2013. Den berører den aktuelle tematikken rundt tilsetningsstoffer i kosmetikk og ulike kremer. Andersen er rådgiver for Psoriasis- og eksemforbundet, og deltok denne uken også i en reportasje om akne og parabener publisert i ukebladet Det Nye.
Under kan du lese artikkelen fra Psoriatikeren nr. 3 -2013 (nå Hud & Helse) i sin helhet:
Stadig flere av mine kunder som kommer for å kjøpe hudpleieprodukter stiller følgende spørsmål; "Inneholder det parabener?". Det mange ikke vet, er at parabener også finnes i legemidler og matvarer. Personlig har jeg har aldri hørt at noen har spurt personalet på bakeriet om parabeninnholdet i en rullekake eller bløtkake. Bakverk er nemlig også konservert med parabener. Det samme er munnskyllemidler og legemidler som for eksempel brukes til behandling av kolikk hos spedbarn. Dessuten er en god del av frukten vi spiser full av naturlige parabener. De fungerer som naturlig konservering. Dette er det ikke mange som tenker over. Vi tenker bare på hvor skummelt det er å smøre huden inn med kremer som inneholder parabener, fordi media har skapt hysteri og parabenskrekk i befolkningen.
Hva er egentlig parabener?
Parabener er en fellesbetegnelse for en gruppe stoffer som benyttes i mat (nevnt som E-stoffer), i kosmetiske produkter og i legemidler for å øke produkters holdbarhet. Årsaken til at parabener er kommet i søkelyset som hormonforstyrrende, er at deres kjemiske oppbygning minner litt om det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Dette er dog ikke ensbetydende med at de utviser slik en effekt. Nylig ble det gjennomført en omfattende studie, som avkrefter at de fem mest brukte parabenene i kosmetiske produkter virker hormonforstyrrende(1). Vi kunne oppdaget utallige stoffer som kan ha allergifremkallende, kreftfremkallende og hormonforstyrrende effekt på kroppen vår, hvis vi ser på helheten av alt vi til daglig utsettes for gjennom kosthold, hudpleie og husholdningsartikler.
Økning i allergiske reaksjoner
Etter at parabener ble fjernet fra kosmetiske produkter, har vi sett en økt forekomst av allergier. Årsaken er at mange av de konserveringsstoffene som benyttes i såkalte parabenfrie produkter, kan være allergifremkallende. Symptomene, som i mange tilfeller kommer flere uker etter at du påførte produktet, oppstår gjerne lokalt der du påførte det.
For eksempel kan du få utslett under armene etter bruk av deodorant, sår hodebunn med flass og kløe etter bruk av sjampo og balsam, samt utslett i ansiktet ved bruk av krem. Stadig flere frisører og hudpleiere utvikler kontakteksem, og dersom du utsetter deg for et slikt stoff tilstrekkelig mange ganger, kan du risikere at de allergiske reaksjonene sprer seg over hele kroppen. Selv om parabener kan gi allergier, hører de til de minst allergifremkallende konserveringsstoffer brukt i kosmetikk. Samtidig belaster de ikke miljøet.
Naturlige og økologiske produkter
Har du atopisk eksem eller psoriasis er du sikkert opptatt av hva du smører på huden. Eksemhud mangler en intakt barriere og vil derfor kunne påvirkes av kosmetiske ingredienser i større grad enn en frisk hud. Det er blant annet viktig å velge produkter uten allergifremkallende stoffer. Vær forsiktig med å bruke såkalte naturligeog økologiske kremer. Disse kan i mange tilfeller inneholde parfymestoffer som er potensielt allergifremkallende. Det samme gjelder parabenfrie produkter; disse kan i stedet være konservert med svært sensibiliserende ingredienser.
Noen vil nok spørre hvordan alle disse stoffene lovlig kan tilsettes i kosmetikk? Svaret er ikke enkelt. Det finnes over 15 000 godkjente ingredienser. Noen av dem kan være
problematiske i større mengder, og EU har derfor satt begrensning på hvor mye det maksimalt kan anvendes i kosmetiske produkter for at det skal være trygt for forbrukeren. Mattilsynet i Norge følger EUs regelverk. Det er produsentens/importørens ansvar å sikre at lovverket overholdes. Dessverre er det ikke gitt, at all kosmetikk som omsettes i Norge inneholder lovlige ingredienser. Mattilsynet er ansvarlig for kosmetikkregelverket, men har ikke kapasitet til å gå igjennom og godkjenne hvert eneste produkt som er på markedet. Et visst ansvar ligger derfor også hos den enkelte forbruker.
Lurer du på hva som er trygt?
Send gjerne ditt spørsmål til min e-post: hvaertrygt@gmail.com.
Referanser:
1. Gazin W et al; Propylparaben: 8 week postweaning juvenile toxicity study with 26-week treatment free period in male Wistar rat by the oral route Gavage
2. Andersen, Monica (2012): Din kosmetikk- og hudpleieguide Kolofon Forlag
Folkehelseinstituttet og Mattilsynet lanserte nylig en ny portal hvor du kan melde fra om bivirkninger du opplever når du bruker kroppspleieprodukter.
Foto: Monika Andersen, Kolon Forlag
Tilbake