Hva er atopisk eksem?

Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom med et svært varierende sykdomsforløp. Forekomsten er størst blant barn, og cirka 15-20 % opplever å ha hatt atopisk eksem i varierende grad gjennom oppveksten.

Eksem

Eksem er en gruppe hudsykdommer med forskjellige årsaker, som karakteriseres av en kløende betennelsestilstand i øvre del av huden. Ved eksem blir partier på huden tørre og flassende. Huden endrer farge på grunn av betennelsestilstanden. Hos noen kan det oppstå små blærer i huden. Ved nyoppstått (akutt) eksem kan huden som er rammet være fuktig. Huden væsker. Ved langvarig (kronisk) eksem er huden gjerne tørr, flassende og fortykket (lichenifisert). Når huden blir tørr eller fortykket, kan det lettere oppstå smertefulle sprekker i huden (fissurer). 

Det finnes ulike typer eksem. Noen eksempler på eksemtyper er kontakteksem, mikrobielt eksem og atopisk eksem.

“Visste du at ordet ‘eksem’ kommer fra det greske ordet ‘ekzema’ som er avledet av ‘ekzein’ som betyr ‘å koke’?»

Bilde: iStock

Atopisk eksem

Når ordet «eksem» brukes alene, refereres det som oftest til atopisk eksem. Denne eksemtypen kjennetegnes ved kløende utslett på typiske steder på kroppen. Ordet «atopisk» brukes gjerne om overfølsomhet. Ordet ‘atopisk’ kommer fra det greske ordet ‘atopos’ som betyr noe som er uvanlig eller annerledes. Ordet ble første gang introdusert i 1923 for å beskrive overfølsomhet.

Med atopisk sykdom mener vi sykdom som har til felles at den som rammes, reagerer allergisk. Eksempler på atopiske sykdommer er atopisk eksem, høysnue (allergisk rhinitt), astma og matvareallergi. 

Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom. Når vi sier at atopisk eksem er kronisk, betyr det at du ikke kan bli kurert av sykdommen. Heldigvis finnes det flere typer medisinsk behandling som kan hjelpe deg, og mange kan ha gode perioder med mindre plager. Noen kan ha perioder uten plager.

Atopisk eksem er ikke smittsomt og skyldes ikke dårlig hygiene.

Sykdommen begynner ofte med tørre områder på huden som klør. De tørre områdene får en annen farge enn huden ellers. Fargen på den betente huden varierer ut ifra hudtype. Vanlige symptomer er tørr hud, intens kløe, fargeforandringer, små nupper eller blærer og flassende hud.

Eksem kan se forskjellig ut på huden i ulike aldre og ved ulike hudtyper. 

Hos mennesker med lys hud kan området med eksem se rødt eller rosa ut. Hos mennesker med mørkere hud, kan områder med eksem se mørkere ut enn huden ellers på kroppen, og områdene har gjerne en lilla eller gråaktig nyanse. 

Hos spedbarn og barn under 2 år er eksem ofte nuppete med små blærer på kinnene. Eksemet kan være i hodebunnen og på forsiden av armer og ben, som for eksempel på albuer eller knær. Ofte er det fravær av eksem i bleieområdet.

Hos barn og ungdom (2-16 år) kan eksemet se tørrere ut. I denne aldersgruppen er det oftere eksem i bøyeområdet som i albue-bøy og knehase, nakkeområdet, på innsiden av håndleddene og på håndryggen.

Hos voksne er eksemet gjerne mer fortykket etter gjentakende kloring på samme sted. Eksemet er ofte tilstede i bøyeområdene og sjeldnere å se i ansiktet og nakken. I alle aldersgrupper kan atopisk eksem oppstå på ulike steder av kroppen med ulik alvorlighetsgrad. Det er mindre vanlig at atopisk eksem oppstår i armhuler, på setet eller genitalt.

Bilder t.h: eksem på ulike steder og hudtyper. Hentet fra iStockphoto. 

Omtrent 15-20 prosent av alle barn i Skandinavia har atopisk eksem i en kortere eller lengre periode under oppveksten. Atopisk eksem kan oppstå i ulike faser av livet, men det er mest vanlig at plagene begynner før fem års alder. De fleste blir friske i huden i løpet av oppveksten, men for noen

vedvarer eksemplagene utover i ungdomsårene og voksenlivet. Populasjonsstudier fra Skandinavia viser til tall som peker på at så mye som 10-14 % også er plaget i voksen alder. Disse tallene står i sterk kontrast til tidligere kunnskap som hevdet at rundt 1-2 % av voksne sliter med sykdommen.

Årsaken til atopisk eksem er sammensatt og fortsatt ikke fullstendig kartlagt. Det er felles enighet om at både arvelige (genetiske) og miljømessige (ytre) faktorer spiller inn. Mekanismene bak atopisk eksem kan være vanskelig å forstå. 

En viktig del av huden er hudbarrieren, som skal beskytte huden mot omgivelsene. Ved atopisk eksem er denne barrierefunksjonen svekket. Atopisk hud slipper ut mer fuktighet enn frisk hud, slik at huden blir tørr. Forskere har blant annet sett at mennesker med atopisk eksem kan ha en mutasjon i et gen som styrer produksjonen av det fuktighetsbevarende proteinet  filaggrin i huden (1).

Studier viser til at mennesker med atopisk eksem har mer bakterier på huden enn mennesker som ikke har atopisk eksem. Særlig gjelder dette bakterien gule stafylokokker. En svekket hudbarriere fører til økt risiko for at bakterier og andre irriterende stoffer trenger ned i huden og aktiverer det lokale immunforsvaret, slik at huden blir rød og betent.

Eksemet klør mye og mange klorer opp huden, som ytterligere svekker hudbarrieren. På denne måten forsterkes eksemet og mange kommer inn i et uheldig mønster, hvor risikoen for lokal infeksjon i huden øker. Vi kaller dette gjerne for “kløsirkelen”.

Ved atopisk eksem foreligger det en forstyrrelse i immunforsvaret, hvor noe som kalles T-celler spiller en viktig rolle (1). Disse cellene identifiserer hvilke stoffer som er fremmede og som må bekjempes av immunforsvaret. Ved atopisk eksem er samspillet mellom T-cellene og immunforsvaret ute av balanse. Dermed aktiveres forsvaret i tide og utide, selv om det ikke er en reell fare på ferde i kroppen.

 
Bilde: lichenisering (hudfortykking) og infisert eksem på ulik hudtype. Hentet fra iStock.

En lege stiller diagnosen ved å se på huden din og stille deg spørsmål. Eksempel på spørsmål som legen kan stille er «Har noen andre i familien eksem eller allergier?». Dersom legen er i tvil om diagnosen, kan det være behov for å ta en liten hudprøve (biopsi). En biopsi er et lite kirurgisk inngrep i huden som utføres i lokalbedøvelse.

Screeningverktøy

Det finnes flere screeningverktøy som er nyttig både for pasient og lege å ha kjennskap til. Nedenfor har vi funnet digitale ressurser som gjør at du kan teste ut noen av verktøyene. Husk at du ikke må oppgi sensitiv informasjon når du fyller ut skjemaene som fullt navn eller adresse.

SCORAD står for “scoring atopic dermatitis” og er et verktøy hudlegen bruker for å fastsette utbredelsen og alvorligheten til eksemet ditt. Nysgjerrig på hvordan SCORAD regnes ut? Prøv SCORAD-kalkulatoren her. 

EASI står for “eczema area and severity index” og er et annet verktøy hudlegen bruker for å fastsette utbredelsen og alvorligheten til eksemet ditt. Nysgjerrig på hvordan EASI regnes ut? Prøv EASI-kalkulatoren her. 

POEM (patient oriented eczema measure) og DLQI (dermatology life quality index) er begge et spørreskjema du kan fylle ut slik at legen din kan få kunnskap om hvordan hudsykdommen påvirker deg og livet ditt. POEM er laget spesielt for mennesker med eksem, mens DLQI er et mer generelt screeningverktøy for å måle livskvalitet ved kronisk hudsykdom. Nysgjerrig på hvordan POEM regnes ut? Prøv POEM-skjemaet her og prøv DLQI-skjemaet her

I fremtiden vil samhandling mellom pasient og helsepersonell bli et ytterligere fokus i helsetjenesten. Kunnskap om screeningverktøy og tilgjengelighet som app på nettbrett eller mobil, vil bli en integrert del i oppfølgingen. Blant annet kan pasienten rapportere inn sine plager eller sin bedring i forkant av kontrolltimer. I noen land er dette allerede en inkludert del av den polikliniske oppfølgingen.

Litteraturliste: 

1. Howe, W. (2002). Atopic Dermatitis (eczema): pathogenesis, clinical manifestations, and diagnosis. [UpToDate]. sept. 2022 Hentet 7/8/23