Hva er atopisk eksem?

Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom med et svært varierende sykdomsforløp. Forekomsten er størst blant barn, og cirka 15-20 % opplever å ha hatt atopisk eksem i varierende grad gjennom oppveksten.

Mange «vokser av seg» sykdommen når de blir voksne. Cirka 1-2 % fortsetter å være plaget av atopisk eksem, mens andre får sykdommen først i voksen alder. Forekomsten av atopisk eksem har økt de siste årene. Atopisk eksem kan gi mye smerter og ubehag.

Mange opplever at eksemet påvirker livskvalitet, skolegang, yrkesliv og mental helse. Det finnes i dag flere behandlingsformer som har god effekt, og man kan også gjøre mye med forebyggende tiltak.

Den underliggende årsaken til atopisk eksem er sammensatt og fortsatt ikke helt kartlagt. Man vet likevel at både arvelige og miljømessige faktorer er viktige med hensyn til utvikling av sykdommen. Vi vet også mye om mekanismene som driver den.

En viktig del av huden er den såkalte hudbarrieren, som skal beskytte huden mot omgivelsene, bl.a. irriterende stoffer. Hos de som har atopisk eksem er denne barrierefunksjonen svekket. Atopisk hud slipper ut mer fuktighet enn frisk hud, slik at huden blir tørr. Cirka en tredjedel av de som har atopisk eksem, har en arvelig mutasjon i et gen som styrer produksjonen av det fuktighetsbevarende proteinet filaggrin i huden.

Svikten i hudbarrieren fører til at bakterier og andre irriterende stoffer trenger ned i huden og aktiverer det lokale immunforsvaret, slik at huden blir rød og betent. Eksemet klør mye og mange klorer da opp huden, som ytterligere svekker hudbarrieren. På denne måten forsterkes eksemet.

Pasienter med atopisk eksem har også en forstyrret funksjon i immunforsvaret, hvor noe som kalles T-celler spiller en viktig rolle. Disse cellene identifiserer hvilke stoffer som er fremmede og som må bekjempes av immunforsvaret. Ved atopisk eksem er samspillet mellom T-cellene og immunforsvaret ute av balanse. Dermed aktiveres forsvaret i tide og utide.

I stedet for å angripe reelle infeksjoner og giftstoffer reagerer immunforsvaret på helt vanlige stoffer, for eksempel mugg, pollen eller nøtter. Varme, kulde, stress og grove tekstiler kan også aktivere eksemet. Hva pasienten reagerer på varierer fra person til person.

Sykdommen begynner ofte som tørre flekker på huden. Disse utvikler seg så til rødt og kløende eksem, noen ganger med væskende blemmer.

Atopisk eksem kan variere fra person til person. Noen kan ha mer eksem flere steder på kroppen enn andre, og eksemutbruddene kan komme oftere. Felles for mange atopikere er imidlertid at huden ofte er tørr og at den klør.

Når eksemet blusser opp kan utslettet bli akutt, slik at huden blir betent, rød og væskende. Kløen er for mange ubehagelig og smertefull, og det kan være vanskelig å ikke klø seg. Når huden blir klort opp kan den bli ytterligere skadet, slik at bakterier lett kan formeres og man får en bakterieinfeksjon. Denne infeksjonen kan igjen smitte over på andre steder på kroppen hvor eksemet er aktivt.

Eksemet kan oppstå på forskjellige stadier i livet og på forskjellige steder på kroppen.

De fleste får sykdommen i spedbarnsalder, før 6 måneders alder. Da vises eksemet i hovedsak i ansiktet og i hodebunnen, armene og bena, men også andre hudområder kan være påvirket. Utslettet består ofte av røde nupper, som kan bli væskende, slik at huden blir sår og sprekker opp.

Småbarn har ofte utslett på innsiden av ledd, spesielt i knehasene, i bøyefuren ved albuen, rundt håndledd og ankler, på halsen og på hodet. Håndeksem er også vanlig. Huden blir tørr, fortykket og med kloremerker. Mange barn blir kvitt eksemet i 6-7 årsalderen.

Ungdom og voksne får ofte utslett i ansiktet, på halsen og på hendene. Utslett på hele kroppen forekommer også. Denne gruppen er preget av et kronisk eksem der huden ofte er veldig tørr og fortykket.

Som regel kan legen stille diagnosen atopisk eksem på grunnlag av utslettets utseende. Hvor på kroppen eksemet viser seg, og i hvilket omfang spiller også inn i diagnostikken. Legen vil også ønske å vite om barnet eller barnets foreldre eller søsken har noen allergiske lidelser, høysnue eller astma.

Internasjonale diagnosekriterier
Påvist kløende hud, inkludert foreldres rapportering om at barnet gnir eller klør seg, og i tillegg tre eller flere av følgende kriterier:

• Dermatitt (eksem) på typiske steder: albubøyer, knehaser, foran på anklene, rundt øynene, nakken (barn under 18 måneder: kinn og/eller utside av ekstremiteter). Vær oppmerksom på at antatt typiske steder kan variere mellom befolkningsgrupper.
• Tilstedeværelse av generell tørrhet i huden innenfor siste år.

Utløsende faktorer
Dersom det er mistanke om at bestemte ting utløser eller forverrer plagene, er det viktig å informere legen om dette. Det kan dreie seg om husstøv, husdyr, pollen, matvarer, kulde og en rekke andre forhold. Legen vil hjelpe til å sortere hva som er naturlige svingninger i atopisk eksem, og hva som er viktig å unngå, eller hvordan redusere eksponeringen.

Allergi som utløsende faktor bør vurderes ved moderat til alvorlig eksem, eller der sykehistorie gir indikasjon. Det er særdeles viktig at man utreder en mulig allergi hos lege før man tar bort matvarer fra kosten.

Differensialdiagnoser
Tilstander som kan likne på atopisk eksem er bl.a. kontakteksem, seboreisk eksem og reaksjoner på medikamenter. For barn er det også viktig å vurdere psoriasis, skabb, Wiskott-Aldrich syndrom, Hyperimmunoglobulin E syndrom, ernæringsforstyrrelser, Akrodermatitis enteropathica og Netherton syndrom.

Eksemet debuterer som regel i spedbarnsalderen. Atopisk eksem kan unntaksvis debutere hos større barn og voksne. Eksemet vises ofte på forskjellige steder på kroppen ut fra alderen.

• ca 50 % har fått normalisert huden allerede ved skolestart.
• ca 70 % er symptomfrie ved puberteten.
• ca 30 % er varig plaget.
• Opptil 25 % av de som har hatt atopisk eksem som barn får håndeksem som voksne.

Har man hatt atopisk eksem er man mer utsatt enn andre for senere å utvikle eksem, astma og høysnue (allergisk rhinitt). Man vil også beholde en tørr, atopisk hudtype. Det innebærer at man resten av livet må belage seg på å pleie huden skikkelig.

Illustrasjon: Istockphoto