Hva er kronisk urtikaria?

Urtikaria er en sykdom som ofte kalles elveblest.

Det antas at om lag 1% av befolkningen er rammet. Ordet «urtikaria» kommer fra latin – «urticario» og «urere» – som betyr å brenne. Dette er en akutt reaksjon i huden som består av kløende hevelser (også kalt blemmer eller vabler) med ulike grad av rødme. Blemmene er ofte rosa ytterst, og bleke i midten. Utslettet og kløen skyldes stort sett frigjøring av histamin fra mastceller i kroppen. Mastceller er en type bevegelig bindevevscelle som finnes særlig i løst bindevev (tarmveggen, luftveiene, lærhuden) og i sårvev. 

Årsak

Urtikaria skyldes frisetting av visse stoffer, blant annet histamin, som påvirker blodkarene i huden. Histamin finnes i hudens mastceller. De fleste tilfeller av urtikaria oppstår ved at mastcellene av forskjellige årsaker slipper ut histamin. Mastcellene er av betydning for immunreaksjoner og kan blant annet binde seg til antistoffer, og forårsake sykdommer som høysnue og elveblest, derfor vil de fleste pasienter ha god nytte av antihistaminer.

Hyppigheten av kronisk urtikaria er ukjent, men man antar at om lag 1% av befolkningen rammes. Sykdommen ses noe oftere blant kvinner.

Symptomer

Symptomene ved urtikaria består av røde blemmer. I noen tilfeller med områder av blekhet. Blemmene kan være små eller flyte sammen til større, hevede områder. Utslettet er gjerne flyktig, det vil si at enkelte av blemmene kan oppstå i løpet av minutter og forsvinne nesten alltid innen et døgn.

Ved kronisk urtikaria vil utslettet komme og gå med en viss døgnvariasjon. Overhuden er upåvirket, derfor er huden glatt, aldri flassende eller væskende. Og den blir helt normal igjen så fort utslettet er borte. Kløen kan være lett til meget plagsom.

Angioødem

Flere som har urtikaria kan opplever også å få påvist angioødem, som er hevelse under huden. Ifølge Norsk Helseinformatikk karakteriseres angioødem som smertefrie, ikke-kløende, velavgrensede hevelser. De etterlater ikke et "søkk" hvis du presser fingeren inn i den hovne huden, i motsetning til for eksempel hovne bein og "vann i kroppen".

Disse hevelsene oppstår oftest på hodet, halsen, ansiktet, lepper, munngulv, tunge og strupe. Men de kan opptre hvor som helst på kroppen. Angioødem kan føre til total blokkering av luftveiene og risiko for død på grunn av hevelse i området ved strupehodet. Dessuten kan angioødem også gi reaksjoner i magetarmkanalen og føre til hevelse i tarmveggen, noe som kan gi symptomer som kolikksmerter, kvalme, brekninger og diaré.

Angioødem og urtikaria kan ses på som ulike uttrykk for den samme sykdommen. Mens elveblest fører til utslett og forandringer i små blodårer i hudens overflate, påvirker angioødem dypereliggende små blodårer i huden. Angiødem og elveblest kan forekomme sammen eller hver for seg. 

Diagnose og utredning

Diagnose stilles på grunnlag av symptomer og sykdomsaktivitet og det karakteristiske utseendet på utslettet. Det er sjelden nødvendig med en omfattende undersøkelse, men legen gjennomfører en begrenset helsesjekk, for å utelukke at plagene skyldes en annen underliggende sykdom. Derfor er det viktig at pasienten tar opp med legen eventuelle andre helseplager som kan ha noe med elveblesten å gjøre. Mange sykdommer kan gi elveblest som symptom, men elveblest skyldes som regel ikke annen underliggende sykdom.

Internasjonale retningslinjer anbefaler målrettet diagnostisering. Det første steget mot en diagnose er en grundig gjennomgang av pasientens sykehistorie. Det er viktig å utelukke andre typer betennelsessykdommer og avslutte eventuelle medikamenter som kan trigge sykdommen. Dette gjelder for eksempel NSAIDs som er en gruppe legemidler med betennelsesdempende virkning, som blant annet Ibux.

Fysisk undersøkelse

Det neste steget i diagnoseprosessen er en fysisk undersøkelse av pasienten. Dette inkluderer diagnostiske tester som for eksempel allergitester mot matvarer. Videre steg i diagnoseprosessen avhenger av pasientens sykehistorie og hvilke type urtikaria det er mistanke om.

Pasienter som ikke får gjennomført symptomkontroll av antihistaminer (legemidler som hemmer virkningen av histamin i kroppen ved å blokkere histamin-1-reseptorer), bør vurderes med tanke på en henvisning til hudlege. Henvisning til hudlege anbefales også når det er usikkert om diagnosen eller at det er mistanke om annen bakenforliggende hudsykdom. Dessuten må pasienter som trenger immunhemmende eller immunmodulerende behandling vurderes av en spesialist.

Foto: iStockphoto