Hva er kronisk urtikaria?
Urtikaria er et kløende og / eller brennende utslett som består av vabler som kommer og forsvinner. Urtikaria kan også kalles elveblest.
Urtikaria (elveblest) er et kløende og / eller brennende utslett som består av vabler som kommer og forsvinner. På lys hud kan vablene se rosa eller rødaktige ut, mens på mørkere hudtyper vil ikke rødfargen fra betennelsen alltid være synlig. De som får urtikaria i mørkere hud, kan i noen tilfeller kun kjenne at
utslettet står litt opp i fra huden. I andre tilfeller kan man se partier med utslett som er litt mørkere eller lysere enn huden ellers.
Sykdommen er ikke smittsom.
Bilde: urtikaria på hånden (iStock)
Symptomer
Symptomene på urtikaria ser vi på huden ved et vablete utslett. Vablene er velavgrenset og står litt opp, som synlige hevelser på huden. Vablene kan ha forskjellig størrelse og form. De kan være enkeltstående eller sammenflytende. Mange kjenner på plager som kløe eller brennende følelse i huden.
Det er vanlig at de enkelte vablene forsvinner etter omtrent 30 minutter, men noen kan ha vabler i 24 timer. Selve utbruddet kan vare lenger med vabler som kommer på nye steder i huden over flere dager.
Dersom du leser dette og mistenker at du har urtikaria, ønsker vi at du tar kontakt med vår rådgivningstjeneste. Vi i PEF kan bidra med informasjon, veiledning og støtte.
Bilde: Urtikaria på ulik hudtype og lokasjon (iStock)
Forekomst
Urtikaria kan forekomme i alle aldersgrupper og hos både menn og kvinner. Cirka 15- 20% prosent av befolkningen opplever å få urtikaria en eller annen gang i livet (1). Hyppigheten av kronisk urtikaria er ukjent, men vi antar at om lag en prosent av befolkningen rammes. Kronisk urtikaria rammer kvinner dobbelt så ofte som menn, og sykdommen debuterer ofte i voksen alder.
Angioødem
Angioødem, som er en hevelse i de dypere lagene av huden, kan oppstå ved urtikaria i omtrent halvparten av tilfellene (1). Ved angioødem er det mer vanlig med brennende følelse eller trykkfølelse enn kløe. Hevelsene fra angiødem forsvinner langsommere enn vablene.
Angioødem kan oppstå hvor som helst på kroppen, men oppstår oftest i hodebunnen, halsen, ansiktet, lepper, munngulv, tunge og strupe. Angioødem kan hemme enkelte kroppsfunksjoner. Det kan være utfordrende med hevelser i øyelokkene, eller munnen kan kjennes nummen dersom tungen er hovnet opp. Det er uvanlig at hevelse i området ved strupehodet gir kvelning. Hvis du opplever hevelser i og rundt munnen, vil legen likevel gi deg resept på en adrenalinpenn (Epipen). Hevelser i munn og svelg er potensielt livstruende siden luftveiene står i fare for å bli blokkert. Mennesker som får slike hevelser kan sette en adrenalinpenn slik at hevelsene trekker seg tilbake.
Bilde: angioødem i ansiktet (iStock)
Årsak
Urtikaria og angioødem skyldes frisetting av visse stoffer, blant annet histamin, som påvirker blodkarene i huden (1). Histamin finnes i hudens mastceller. De fleste tilfeller av urtikaria oppstår ved at mastcellene av forskjellige årsaker slipper ut histamin. Mastcellene er av betydning for immunreaksjoner og kan blant annet binde seg til antistoffer, og forårsake sykdommer som høysnue og elveblest. Den som har urtikaria vil som regel ha god nytte av antihistaminer.
Triggere
Det finnes ulike triggerfaktorer som kan utløse et fysikalsk urtikariautbrudd, og det går an å ha én eller flere triggere samtidig. Vanlige triggere ved fysikalsk urtikaria er blant annet kulde, anstrengelse, trykk eller risp (dermografisk) mot huden, sol, varme, vibrasjon eller vann (akvagen).
For dem som reagerer på risp mot huden kan dette gi dermografisme. Dermofrafisme er til tilstand der du øyeblikkelig blir hoven akkurat der det har blitt rispet på huden. Noen kan faktisk skrive på huden sin og se teksten stå igjen i form av hevelse. Et ganske spennende fenomen!
Dersom du og legen finner ut hva som trigger urtikaria-utbruddet ditt, blir det lettere å oppnå bedre kontroll over sykdommen. Når du vet hva som trigger din urtikaria kan du forsøke å unngå og/ eller redusere triggerne. Det kan være utfordrende å identifisere en årsak til kronisk urtikaria. Men vi vet at kronisk urtikaria ikke skyldes allergi, og det er dermed ikke nødvendig med en allergisk utredning.
Diagnose og utredning
Diagnosen stilles på grunnlag av symptomer og sykdoms- aktivitet du formidler til legen din. Deretter vil legen utføre en klinisk undersøkelse for å se på huden. Klinikken ved urtikaria er tydelig og legen vil kunne stille diagnosen ut ifra utslettets karakteristika. Siden utbrudd kan være flyktig er det ikke alltid du har sterke symptomer når du er på legekontoret. Derfor kan det være nyttig at du tar gode bilder av huden din når du har utbrudd.
Diagnosen fysikalsk urtikaria kan bekreftes ved å utsette huden for det man mistenker er utløsende.
Forskning viser at det kan ta lang tid før man får den riktige diagnosen. For eksempel i Vest-Europa kan det ta to til fire år. Dette kan skyldes at både behandler og pasient ofte tror at deres kroniske urtikaria kan skyldes allergi. Det kan føre til at pasienten må gjennomgå mye unødvendig allergitesting og allergiutredning.
Det er sjelden nødvendig med en mer omfattende undersøkelse. Mange sykdommer kan gi elveblest som symptom, men elveblest skyldes som regel ikke annen underliggende sykdom.
Screeningverktøy
DLQI (dermatology life quality index) er et spørreskjema du kan fylle ut slik at legen din kan få kunnskap om hvordan urtikaria påvirker deg og livet ditt. Dette spørreskjemaet søker å finne ut hvordan det går med deg, din urtikaria og din livskvalitet.
Nysgjerrig på hvordan DLQI regnes ut? prøv DLQI-skjemaet her. Husk at du ikke må oppgi sensitiv informasjon når du fyller ut skjemaene som fullt navn eller adresse.
I fremtiden vil samhandling mellom pasient og helsepersonell bli et ytterligere fokus i helsetjenesten. Kunnskap om screeningverktøy og tilgjengelighet som app på nettbrett eller mobil, vil bli en integrert del i oppfølgingen. Blant annet kan pasienten rapportere inn sine plager eller sin bedring i forkant av kontrolltimer. I noen land er dette allerede en inkludert del av den polikliniske oppfølgingen.
