Hva er kronisk urtikaria?

Urtikaria er et kløende og / eller brennende utslett som består av vabler som kommer og forsvinner. Kronisk urtikaria defineres som vabler som oppstår de fleste dagene i uken og vedvarer i mer enn seks uker. 

Urtikaria er også kjent som elveblest. Det er en vanlig hudsykdom som kjennetegnes av kløende hevelser (vabler/blemmer) i huden. Elveblest kan oppstå hvor som helst på huden, og det kan være mange årsaker til at det oppstår. Det skilles mellom akutt, kronisk induserbar og kronisk spontan urtikaria. 

På lys hud kan vablene se rosa eller rødaktige ut, mens på mørkere hudtyper vil ikke rødfargen fra betennelsen alltid være synlig. I stedet for å være rød, kan de ha lik farge som omkringliggende hud, eller se litt lysere eller mørkere ut.  

Sykdommen er ikke smittsom. 

Bilder t.h: Urtikaria på hals og bryst (fra iStock)

Symptomene på urtikaria ser vi på huden ved et vablet utslett. Vablene kan oppstå hvor som helst på kroppen og kan være røde, lilla eller ha lik farge som huden din. Vablene kan ha variere i størrelse, endre form, forsvinne og komme tilbake gjentatte ganger. De kan være enkeltstående eller sammenflytende. Huden/vablene føles ofte kløende, øm eller av og til smertefulle å ta på.

Det er vanlig at de enkelte vablene forsvinner etter omtrent 30 minutter, men noen kan ha vabler i 24 timer. Selve utbruddet kan vare lenger med vabler som kommer på nye steder i huden over flere dager.

Ved akutt urtikaria er utslettet og kløen vanligvis over innen 12-24 timer, men utbruddene kan komme og gå i opptil seks uker. Hvis symptomene er til stede de fleste dagene i uken og varer i mer enn seks uker, regnes det som kronisk urtikaria.

 
Bilde: Urtikaria på ulike lokasjon og form (iStock)

Kronisk urtikaria er en sjelden tilstand.  Det antas at om lag én prosent av befolkningen rammes (1), og det rammer kvinner dobbelt så ofte som menn. Sykdommen debuterer ofte i voksen alder.

Akutt urtikaria kan forekomme i alle aldersgrupper, hos både menn og kvinner. Omtrent 15-20 % av befolkningen vil oppleve å få akutt urtikaria en eller annen gang i livet (2).

Angioødem kan oppstå ved urtikaria (1). Angioødem er en hevelse i de dypere lagene av huden. Ved angioødem er det mer vanlig med brennende følelse eller trykkfølelse enn kløe. Hevelsene fra angiødem forsvinner langsommere enn vablene.

Angioødem kan oppstå hvor som helst på kroppen, men oppstår oftest i hode-bunnen, halsen, ansiktet, lepper, munngulv, tunge og strupe. Angioødem kan hemme enkelte kroppsfunksjoner. Det kan være utfordrende med hevelser i øyelokkene, eller munnen kan kjennes nummen dersom tungen er hovnet opp.

Det er uvanlig at hevelse i området ved strupehodet gir kvelning. Hvis du opplever hevelser i og rundt munnen, vil legen likevel gi deg resept på en adrenalinpenn (Epipen). Hevelser i munn og svelg er potensielt livstruende siden luftveiene står i fare for å bli blokkert. Mennesker som får slike hevelser kan sette en adrenalinpenn slik at hevelsene trekker seg tilbake.

Bilder: angioødem i ansiktet (iStock)

Urtikaria og angioødem skyldes frisetting av visse stoffer, blant annet histamin, som påvirker blodkarene i huden (1). Når denne frigjøringen skjer i de ytre lagene av huden, resulterer det i vabler. Det er ofte ikke kjent hvorfor kronisk urtikaria oppstår eller hvorfor akutte vabler noen ganger blir et langvarig problem. Kronisk urtikaria skyldes ikke allergi, og derfor er ikke en allergisk evaluering nødvendig.

Kronisk urtikaria kan deles inn i to typer:

• Kronisk spontan urtikaria utløses ikke av eksterne faktorer. Denne typen utgjør omtrent 90% av tilfellene av kronisk urtikaria.
• Kronisk induserbar urtikaria forårsakes av fysikalsk stimuli (for eksempel varme, kulde, kløing eller trykk).

Det finnes ulike triggerfaktorer som kan utløse et fysikalsk urtikariautbrudd, og det går an å ha én eller flere triggere samtidig. Vanlige triggere ved fysikalsk urtikaria er blant annet kulde, anstrengelse, trykk eller risp (dermografisk) mot huden, sol, varme, vibrasjon eller vann (akvagen). 

For dem som reagerer på risp mot huden kan dette gi dermografisme. Dermofrafisme er til tilstand der du øyeblikkelig blir hoven akkurat der det har blitt rispet på huden. Noen kan faktisk skrive på huden sin og se teksten stå igjen i form av hevelse (se bilde). 

Bilde: illustrasjon av dermografisme (istock)

Dersom du og legen finner ut hva som trigger urtikaria-utbruddet ditt, blir det lettere å oppnå bedre kontroll over sykdommen. Når du vet hva som trigger din urtikaria kan du forsøke å unngå og/ eller redusere triggerne. Det kan være utfordrende å identifisere en årsak til kronisk urtikaria. Men vi vet at kronisk urtikaria ikke skyldes allergi, og det er dermed ikke nødvendig med en allergisk utredning.

Diagnosen stilles på grunnlag av symptomer og sykdoms- aktivitet du formidler til legen din. Deretter vil legen utføre en klinisk undersøkelse for å se på huden din, og kunne stille diagnosen ut ifra utslettets utseende. Siden utbrudd kan være flyktig er det ikke alltid du har sterke symptomer når du er på legekontoret. Derfor kan det være nyttig at du tar gode bilder av huden din når du har utbrudd. Diagnostiseringen og utredningen gjennomføres gjerne som et samarbeid mellom fastlegen og hudlegen.

Diagnosen fysikalsk urtikaria kan bekreftes ved å utsette huden for det man mistenker er utløsende.

Forskning viser at det kan ta lang tid før man får den riktige diagnosen. For eksempel i Vest-Europa kan det ta to til fire år. Dette kan skyldes at både behandler og pasient ofte tror at deres kroniske urtikaria kan skyldes allergi. Det kan føre til at pasienten må gjennomgå mye unødvendig allergitesting og allergiutredning. 

Mange sykdommer kan gi elveblest som symptom, men elveblest skyldes som regel ikke annen underliggende sykdom.

Screeningverktøy

DLQI (dermatology life quality index) er et spørreskjema du kan fylle ut slik at legen din kan få kunnskap om hvordan urtikaria påvirker deg og livet ditt. Dette spørreskjemaet søker å finne ut hvordan det går med deg, din urtikaria og din livskvalitet.

Nysgjerrig på hvordan DLQI regnes ut? Prøv DLQI-skjemaet her. Husk at du ikke må oppgi sensitiv informasjon når du fyller ut skjemaene som fullt navn eller adresse.

I fremtiden vil samhandling mellom pasient og helsepersonell bli et ytterligere fokus i helsetjenesten. Kunnskap om screeningverktøy og tilgjengelighet som app på nettbrett eller mobil, vil bli en integrert del i oppfølgingen. Blant annet kan pasienten rapportere inn sine plager eller sin bedring i forkant av kontrolltimer. I noen land er dette allerede en inkludert del av den polikliniske oppfølgingen.

Litteraturliste:

1. Sarbjit, S. (2021). Chronic spntaneous urticaria: Clinical manifestations diagnosis, pathogenesis and natural history. [UpTpDate]. Hentet 8/8/23
2. Legehåndboka: Urtikaria og angioødem (sist oppdatert: 11. juli 2023). Hentet 20.02.2024