Ulike typer

Urtikaria kan være akutt eller kronisk.

15 til 20 % av befolkningen vil en eller annen gang i livet få elveblest. De fleste opplever et enkeltstående eller få utbrudd, mens andre vil få stadige anfall som kalles kronisk urtikaria. Urtikaria oppstår ofte samtidig som angioødem. Angioødem er en blekere og større hevelse som omfatter dypere lag av huden og vil ofte kunne føles ømt.  

Urtikaria skyldes frisetting av visse stoffer, blant annet histamin, som påvirker blodkarene i huden. Histamin finnes i hudens mastceller. De fleste tilfeller av urtikaria oppstår ved av mastcellene av forskjellige årsaker slipper ut histamin.

Urtikaria kan være akutt eller kronisk. Akutt urtikaria kan være allergisk eller ikke-allergisk, utslettet og kløen gir seg vanligvis innen 12 til 24 timer og kommer sjelden eller aldri tilbake. Kronisk urtikaria deles inn i induserbar urtikaria og kronisk spontan urtikaria. Ved kronisk urtikaria kommer det hele tiden nye blemmer over en periode på seks uker eller mer.

Allergisk urtikaria

Allergi skyldes at immunforsvaret har dannet allergifremkallende antistoffer mot det man er allergisk mot. De som er allergisk mot egg har antistoffer i huden og i blodet som passer spesifikt til molekylene i eggehviten. Antistoffene sitter blant annet på utsiden av mastcellene. Dersom en med eggeallergi spiser egg, vil molekylene fra eggehviten bindes til antistoffene som sitter på mastcellene. Det vil påvirke mastcellene slik at de slipper ut histamin og urtikaria oppstår i løpet av fire timer. Reksjonen kommer hver gang vedkommende spiser egg. Derfor er det som regel enkelt å finne frem til hva som utløste reaksjonen. Allergisk urtikaria kan fremkalles ved direkte hudkontakt med det man er allergisk mot. Eksempel på det er matvarer, pelsdyr og lateks.

Ikke-allergisk urtikaria

Mastcellene i huden kan slippe ut histamin uten at det skjer en allergisk reaksjon. Et barn som spiser mye jordbær kan få akutt urtikaria. Hvorfor dette skjer vet man ikke helt, men det antas at jordbær inneholder stoffer som direkte påvirker mastcellene og får dem til å slippe ut histamin. Dette skjer uten at det dreier seg om antistoffer i jordbær. Til forskjell fra en fra en ekte allergisk reaksjon skal det mye mer til før reaksjonen skjer, og barnet vil tåle jordbær senere i livet.

Kronisk urtikaria

Utslettet må ha vart i mer enn seks uker for å kalles kronisk. Hos de fleste med kronisk urtikaria er det umulig å relatere utslettets svingninger til hva de spiser, foretar seg eller andre ytre faktorer. Da bruker man begrepet kronisk spontan urtikaria.

Prevalensen av kronisk urtikaria antas å være inntil en prosent av befolkningen. Sykdommen debuterer normalt i 20 til 40 års alderen og rammer dobbelt så mange kvinner som menn.

I mer enn 90 % av tilfellene ved kronisk urtikaria er det ikke mulig å påvise årsaken til utslettet. Derfor kaller man det kronisk spontan urtikaria. Mange av disse tilfellene skyldes at immunapparatet produserer antistoffer som fester seg på mastcellene og gjør dem ustabile slik at de av og til slipper ut histamin. Årsaken kan være en infeksjonssykdoms. Hypotesen stemmer med observasjonen mange pasienter gjør, nemlig at sykdommen starter i etterkant av en virusinfeksjon som forkjølelse eller influensalignende sykdom.

Fysikalsk urtikaria

Fysikalsk urtikaria utløses av riss, trykk, kulde, varme og sol. Man regner dette som varianter av kronisk urtikaria. Underliggende årsak er ukjent.