Flere dør av hudkreft

torsdag 15. mai 2014

Mer opplyste allmennleger og flere hudleger er nødvendig for å bremse dødeligheten av hudkreft, sier hudlege Ingrid Roscher.

Kreftregisteret la i dag frem nye tall som viser at forekomsten og dødeligheten av føflekkreft fortsatt er økende i Norge. 1755 personer fikk føflekkreft i 2012, og 354 mennesker døde. Økningen i dødelighet er størst blant menn.

Norge er allerede blant landene i verden med høyest forekomst av føflekkreft og høyest dødelighet i Europa. Sammenligner man de to siste femårsperiodene, ser man at forekomsten av føflekkreft har økt med 19 prosent hos kvinner og 26 prosent hos menn.

– Vi ser en økning for alle aldersgrupper over 30 år, særlig for dem over 70 år, hvor forekomsten er tidoblet på 50 år. Vi tror endringer i solingatferd er årsaken til dette; vi har bedre råd, reiser mer, kler av oss mer og har dårlig tid. Vi vil at det skal vises at vi har vært i sola fordi dette assosieres med god helse og velstand, sier forsker Trude Eid Robsahm i Kreftregisteret til fagtidsskriftet Dagens Medisin.

Føflekksjekkedag
Onsdag 14. mai arrangeres Euromelanomaday, en «føflekksjekkedag» hvor man kan bestille time direkte til hudlege uten henvisning. Hudleger over hele Europa stiller opp.

– Folk har for lite kunnskap, sjekker seg for lite og kommer for sent til legen. Når de først kommer til fastleger, som også vet for lite om typer hudkreft, får de henvisning til hudlege. Hvis det ikke står «mistanke om føflekkreft» i henvisningen venter pasienten i tre måneder for å komme til, sier prosjektleder og hudlege ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Ingrid Roscher.

Hun maner fastleger til å skrive gode henvisninger. «Svulst» gir tre måneders ventetid, men «mistanke om føflekkreft» skal behandles innen to uker.

– Sjekk ryggen til aleneboere
– Det er enormt viktig at pasienten kommer tidlig. Hvis man kommer tidlig med en liten svulst, er man som regel helbredet med et lite inngrep som tar en halvtime, sier Roscher, som mener det er for lang ventetid hos hudleger i dag.

– Hva mer kan allmennlegene gjøre?

– Når fastlegene lytter på en pasient, bør de også ta en titt på ryggen til vedkommende, særlig hvis det er en eldre mann som bor alene. De er i risikosonen og trenger hjelp til å bli undersøkt, sier hun.

Vil ha betjening i solarium
Kreftforeningen har laget informasjonskampanjer, hvor budskapet er «forandring fryder ikke» når det gjelder føflekker. Målet er å få flere til å komme til legen ved mistenkelige føflekker.

– Det er ikke alle kreftformer vi kan gjøre noe med, men akkurat denne kan vi jobbe mot. 90 prosent av tilfellene av hudkreft har sammenheng med UV-stråling. Vi skal være i sola, det er helsebringende, men vi er opptatt av at folk skal være mer forsiktige; bruke solkrem og oppsøke skygge, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

I morgen fremmer Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, et forslag for Stortinget som skal bidra til å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft. I tillegg til informasjonskampanjer, vil Ap snarest innføre betjeningskrav ved landets solstudioer.

Kritiserer regjeringen
Micaelsen kritiserer regjeringen for å ha utsatt betjeningskravet, som ble fremmet av de rødgrønne. Han frykter regjeringen kommer til å prioritere solariumsbransjens interesser fremfor folks helse.

– Det er få ting vi vet er så farlig som farlige solvaner, men likevel har vi ikke en streng regulering, som vi har på så mange andre områder. Vi kan ikke leve med at så mange dør av en sykdom, som vi kan gjøre noe med hvis vi vil, sier Micaelsen.

– Det vi satte i gang av forebyggende helsetiltak er enten utsatt eller avlyst av regjeringen. Det bør være tankevekkende for regjeringen som sier de er opptatt av forebygging, sier Micaelsen.

Kilde: Dagens Medisin nettutgave 13.5.2014

Tilbake