Lite norsk hudforskning

mandag 26. januar 2015

Hvorfor forsker nesten ingen på hudsykdommer i Norge? Hudlidelser som eksem og psoriasis plager mange mennesker i Norge. Likevel er hudforskningen nærmest nede for telling, skriver nettstedet forskning.no.

Bilde: Lite norsk hudforskning

Hudproblemer er en veldig vanlig årsak til at folk oppsøker legen. Over 15 av alle barn i Norge rammes av atopisk eksem i løpet av oppveksten. Over 100 000 nordmenn har psoriasis, og omtrent like mange vil utvikle føflekkreft i løpet av livet.

Dette er gode grunner til at norske forskere skulle interessere seg for hudsykdommer. Men hvor er professorene med ekspertise på atopisk eksem? Hvor er de robuste forskningsmiljøene med kompetanse på psoriasis eller akne? På de fleste felter av medisinen – som ernæringsvitenskap eller nevrologi – er det flere professorer. Søker du etter norske professorer innen hudsykdommer, er det få å oppdrive.

Ingen professorer

Denne spesielle situasjonen ble påpekt av førsteamanuensis Petter Gjersvik fra Seksjon for hudsykdommer ved Universitetet i Oslo allerede i 2009. - For første gang siden 1851 er Universitetet i Oslo uten professor i hudsykdommer, skrev han i Tidsskrift for Den norske legeforening. Fire professorer hadde sagt opp stillingene sine, og den siste hadde gått av med pensjon. Tilstanden var ikke bedre i Trondheim og Bergen. Det så ikke lyst ut for norsk hudforskning.

Knestående

Gjersvik tror at faget nå er på bedringens vei. Så vidt. Et par professorer er ansatt i deltidsstillinger, og det har vært litt mer oppmerksomhet om feltet. Men vi ligger fortsatt langt etter nabolandene våre. I 2011 kom en evaluering hvor internasjonale eksperter vurderte norsk forskning. Her karakteriseres hudforskningen ved Oslo Universitetssykehus som «svak, men med muligheter for forbedring». - Vi strever med å komme opp i knestående, sier Gjersvik.

Les mer om situasjonen tilknyttet hudforskningen i Norge på forskning.no.

Tilbake